Utredningsforskning

Ordet meme kommer fra det greske ordet mimema, som betyr etterlignet. Det var den britiske biologen Richard Dawkins som lanserte termen i boka The Selfish Gene der memer ble framstilt som en sosial parallell til biologiens gener. Begge styrer sin egen reproduksjon og har evnen til å utvikle seg og bli overført fra person til person. Et meme er en idé, et munnhell, en strofe eller en melodi som blir overført mellom individer i en kultur. De som lykkes best blir kulturmarkører.

Blant høyt utdannede sirkulerer nå dette memet:

Forskning gir det vi skal leve av i framtida.

Med forskning menes som regel grunnforskning uten ytre føringer, mens framtida er den som inntrer når fiskeeksporten har stoppet opp og oljefondet er tomt. Denne populære tanke holder nok ikke vann.

Grunnforskning er viktig nok og det finnes mange eksempler på at nye varer og tjenester utvikles på grunnlag av slike funn. Ikke minst gjelder det ny innsikt i mikrobiologi og materialstrukturer. Men mye av produktutvikling skjer som inkrementelle trinn der anvendt forskning og eksperimentelt utviklingsarbeid spiller førrstefiolin. Det er heller ikke godt å vite hvem som “lever av” et forskningsfunn. I Norge er man nervøst opptatt av at De Andre, dvs kineserne, ikke skal få innsikt i hva Vi driver med.

Forskning eller utredning?

En betydelig del av forskningen som vi skal leve av har ikke denne karakteren. Det snevrer seg kanskje heller inn til at det er forskersamfunnet selv som skal leve av den. Noe er genuint nyskapende. Mye har mer til felles med utredninger og rapporter. Som lett tilfeldig illlustrasjon er her noen gode arbeider fra OsloMet som er hentet fra formidlingsnettsidene.

De handler om

  • Digitalt husarbeid basert på intervju av 13 medlemmer i 10 husholdninger
  • Holdninger og praksis (10 år seinere) i bistand til egne foreldre basert på tolkning av datamatriser med opphav i spørreundersøkelser i 2002, 2007 og 2017.
  • Teknologiforestillinger om framtida basert på tekstanalyser av SciFi-litteratur og filmer, framskrivininger i politiske dokumenter i Oslo og forretningsstrategier til utvalgte bedrifter (klær, mat og transport).
  • Manglende utviklingstilbud til eldre arbeidstakere i teknologibedrifter i en rapport der metode ikke er beskrevet, men trolig basert på intervjuer av ledere og arbeidstakere.

Dette er hverdagskost i forskningsverdenen og blir utredningsarbeid. Det skyldes økning av

  • Hel- og halvautomatisk registrering av digitale spor, dvs datapunkter og tekster i arbeidsliv, utdanning, offentlig forvaltning og sivilsamfunnet ellers.
  • Maskinell analytisk bearbeiding og mønstergjenkjenning i slike tekstsamlinger og datamatriser. Her er det særlig generativ kunstig intelligens som driver utviklingen, – dels som direkte mønsteranalyse og dels som utvikling av algoritmer og dataprogrammer som i sin tur kan utføre analysene.

Akademikeren som dataoperatør?

Utredningsarbeid vil da vokse i omfang, men synke i verdi.

Et annet amerikansk-preget meme er at intelligence gets cheap. Vi vil heller si at kunnskapsarbeidet rasjonaliseres av digitalisering med press på lønn og arbeidsvilkår. Utrednings-forskningen blir da alminneliggjort og vil inngå i brede utdanningsløp. Det skaper et eget akademisk sjikt av utredere. I en bloggpost fra Anthropic 25.10.24 heter det f.eks.

We’re introducing the analysis tool, a new built-in feature for Claude.ai that enables Claude to write and run JavaScript code. Claude can now process data, conduct analysis, and produce real-time insights. .. Think of the analysis tool as a built-in code sandbox, where Claude can do complex math, analyze data, and iterate on different ideas before sharing an answer. The ability to process information and run code means you get more accurate answers—building on Claude 3.5 Sonnet’s state-of-the-art coding and data skills.

Forskning & Utredning har vært preget av markedskonkurranse når det gjelder halvoffentlig instituttsektor, her illustrert med et oppslag med direktør for Norce-instituttet, Camilla Stoltenberg i Khrono 18.10.2024. Nå begynner samme strid å spille seg ut på høyskoler og universiteter.