Regjeringens vil styrke profesjonsutdanningene gjennom tettere integrasjon mellom teori og praksis. Se regjeringens pressemelding av 05.04.2024.
Akademisering og profesjonalisering
Akademisering betyr bl.a. at utdanningene skal være forskningsbaserte, hvilket antas å høyne kvaliteten på undervisningen. Samtidig stilles det spørsmålstegn ved dette.
Når teori og praksis opererer i adskilte «siloer», risikerer utdanningen å bli mindre relevant for profesjonelt arbeid. Universitetssamfunnet lukker seg om seg sjøl. Det reduserer studentenes ferdigheter for yrkeslivet.
En overveiende akademisk tilnærming kan svekke studentenes forståelse av konkrete arbeidsoppgaver. Generativ kunstig intelligens legger vekt på fellestrekk mellom mange tekststykker. Det gir høytsvevende, grunne og ofte upraktiske presentasjoner. Praktiske ferdigheter bygger derimot på detaljrik og kontekstuell læring og erfaring. Likevel er akademiseringen i seg selv ikke problemet, men snarere en akademisering som ikke er tett nok forankret i profesjonsutøvelsen.
Faglig utviklingsarbeid
Dosentstigen er her en brobygger. Et annet viktig tiltak er justeringen av krav til fagmiljøene som tilbyr masterutdanninger.
Ved å kreve at 1.lektorer og dosenter også engasjerer seg i utviklingsarbeid – for eksempel når det gjelder undervisningsdesign, digital teknologi, og interaksjon med samfunnsaktører – løftes nye krav til en akademisk stilling. De som kvalifiserer seg forholder seg ikke lenger kun til egen undervisning, men arbeider også strategisk med utdanningene og institusjonsnivået.
Spenninger
Det fører til spenninger overfor institusjonelt lederskap og andre interessentet for utviklingsarbeid kan utfordre etablerte strukturer. Det eksisterer en tung barriere ved at akademisk merittering og karriereutvikling tradisjonelt bygger på publisert forskning, mens praksisorientert erfaring og utviklingsarbeid har hatt mer perifer status.
Dette mykes nå opp av arbeidet med Nor-Cam. Men siktemålet synes her å være en justering i professorstigen på en måte som ikke utfordrer tradisjonelt undervisningsdesign. Forståelig nok skal man fortsatt kunne gå til sine 2x 45 minutter forelesning som undervisningsplikt for å hegne om forskningsfri. Spørsmålet er heller om denne modellen er bærekraftig.
For at dosentstigen skal få transformativ effekt, er det nødvendig at praksisnær kompetanse oppnår reell anerkjennelse på linje med tradisjonell forskning. Det krever ikke bare de nåværende endringer i forskriftene, men også en kulturendring i hvordan kompetanse verdsettes.
Hvis ikke risikerer man at dosentstigen forblir en marginal karrierevei som ikke integreres i hovedstrukturen.
Samhandling
Akademisering er heller ikke synonymt med en ren teoretisk tilnærming. Det kan også forstås som en metode for å systematisere, evaluere og videreutvikle praksis. Da dyrkes en form for forskning som har større relevans. For eksempel kan aksjonsforskning og praksisbasert forskning skape en dynamisk kobling mellom teori og praksis, som både styrker utdanningenes faglige grunnlag og gjør dem mer anvendbare i arbeidslivet.
Målet om å trekke praksiserfaring inn i utdanningsinstitusjonene peker også mot et behov for økt samhandling mellom akademia og arbeidslivet.
Profesjonsutdanningene må legge til rette for at studentene får anledning til å erfare og reflektere over realistiske yrkessituasjoner som del av utdanningsløpet i f.eks. skole, helsevesen og sosialt arbeid. Samarbeid mellom utdannings-institusjoner og arbeidslivet kan fremme gjensidig forståelse av hvordan akademisk kunnskap og praktisk erfaring kan berike hverandre. Videre kan slike partnerskap føre til at utdanningsinstitusjonene raskere tilpasser seg skiftende behov, og kan bidra til at undervisningen tar opp dagsaktuelle problemstillinger.
En slik modell for samhandling kan støtte studentenes utvikling av egen profesjonell identitet. Den kan ruste dem til å delta i komplekse arbeidsmiljøer, samtidig som det gir profesjonsutdanningene en mer robust posisjon i det høyere utdanningssystemet.
Helhetlig utvikling
Regjeringens vektlegging av utviklingsarbeid som en kvalifiseringsprosess åpner for en mer helhetlig tilnærming til hvordan utdanningene organiseres og ledes.
Utviklingsarbeid kan gi nye undervisningsdesign med integrering av digitale verktøy, og en kontinuerlig vurdering av hvordan undervisningen oppfyller faglige og profesjonelle krav. Ved å ta med dette signaliserer institusjonene også en forståelse av at god undervisning er mer enn overføring av faglig innhold – det handler om å skape læringsmiljøer som kan støtte studentenes helhetlige utvikling.