Profesjonalisering av støttefunksjoner i høyere utdanning kan styrke forskningen og det faglig utviklings-arbeidet. Forskningsstøtte og støtte for eksperimentell utvikling har ulike funksjoner og dekker ulike behov, men begge bidrar til nybrott, kvalitet og effektivitet.
For forskningsstøtten etablerer Universitets- og høgskolerådet NARMA som et norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Det vil heve kompetansen, støtte karriereutvikling og profesjonalisere forskningsadministrative tjenester ved å tilby et kompetansehevingsprogram.
- Programmet, som utvikles i samarbeid med Norges forskningsråd, legger særlig vekt på ferdigheter knyttet til EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.
- Videre etablerer NARMA møteplasser for nettverksbygging og gjensidig læring. Denne typen nettverk bidrar ikke bare til å dele kunnskap, men også til å etablere standarder for god praksis og fremme kontinuerlig kompetanseutvikling.
Det er behov for øktedeltakelse i internasjonale prosjekter som ofte har komplekse krav til rapportering, datadeling, og resultatspredning, avanserte ferdigheter og teknologisk forståelse fra forskningsadministrativt personell. Dette er også grunnen til at NARMA legger betydelig vekt på EU-kompetanse, slik at norske forskningsmiljøer kan konkurrere på et høyt nivå i det internasjonale landskapet.
Her blir ikke bare kompetanseheving nødvendig; det er også en strukturell tilpasning som gjør det mulig for norske institusjoner å tiltrekke seg og beholde forskningsstøttepersonell med etterspurt kompetanse.
Faglig utviklingsarbeid
Samtidig trengs en tilsvarende profesjonalisering av støttefunksjoner innen undervisning og faglig utviklingsarbeid. Dette omfatter en rekke områder som pedagogiske utviklingssentre, IT-støttefunksjoner, praksiskonsulenter og praksisveiledere, digitale publiseringsenheter og bibliotek.
Digitalisering og KI bryter opp det tilvante og gir grunnlag for andre organisasjons- og drifts-former. Undervisningsfagene handler derfor også om formene for kunnskaps-representasjon, produksjon, tilegnelse, diskurs og formidling. Vi finner lærestøttesystem, editorer for eget forfatterskap, referanse- og dokument-håndtering, tilgang til samlinger av kunnskapsressurser, prosjektstyring, kommunikasjon, datasikring og spesialisert behov knyttet til større oppgaver.
Med økende betydning av digitalt støttet læring vokser kravene til kompetanse innen utvikling og vedlikehold av digitale læringsressurser. Det omfatter ansvarlig bruk av generativ kunstig intelligens i redaksjonelt og publisistisk arbeid, utvikling av RAG-databaser (Retrival-Augmented Generation), åpne samlinger av læringsobjekter og utvikling av digitale assistenter. Det skal støtte organisert og – ikke minst – nye modeller og praksisordninger som støtter selvstendig, praksisbasert og livslang læring.
Både forskningsstøtte og undervisningsstøtte tjener på å være en del av nasjonale og internasjonale nettverk som kan støtte kunnskapsdeling og samarbeid på tvers. Slike nettverk kan fungere som plattformer for å identifisere og ta i bruk beste praksis samt tilby profesjonell utvikling for ansatte som arbeider i støttestrukturene.
Balansert profesjonalisering som omfatter både forskningsstøtte og undervisningsstøtte gir de høyere utdanningsinstitusjoner bedre forutsetninger for å oppfylle sine strategiske mål. Det styrker kvaliteten i både forsknings-prosjekter og innovasjon i utdanningene, samtidig som det bidrar til å bygge robuste systemer for kontinuerlig forbedring.
På utdanningssiden skaper den raske utviklingen av digitale læringsressurser og generativ kunstig intelligens (KI) et tilsvarende behov for særegen profesjonell støtte. Profesjonalisering i dette området innebærer å etablere kompetente team som kan jobbe med digitale læringsressurser, utvikle KI-baserte tekster og løsninger på en etisk forsvarlig måte, og støtte faglærernes og studentenes bruk av nye teknologier.
Fleksibelt og slitesterkt
Gjennom formalisert opplæring og nettverksbygging kan støttepersonell dele erfaringer og tilpasse seg nye trender og krav. Det er viktig i en sektor der rask endring er normen snarere enn unntaket.
Til syvende og sist handler profesjonaliseringen av støttefunksjonene om å gi forskere, undervisere og studenter de beste forutsetningene for å lykkes.
Ved å satse på strukturerte opplæringsprogrammer, nettverksmuligheter og faglige støttestrukturer, legger institusjonene grunnlaget for et dynamisk, kompetent og slitesterkt støtteapparat.