Nye kriterier for opprykk til førstelektor og dosent legger stor vekt på eksperimentelt faglig utviklingsarbeid. Det er interessant og illustrerende at OsloMet i 2025 har avsatt to millioner kroner i strategiske midler for å støtte prosjekter som har til hensikt å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø.
– Midlene skal gi mulighet til systematisk arbeid med å forstå og forbedre studiekvalitet og læringsmiljø, utover det som er mulig og forventet innenfor de ordinære rammetildelingene, sier prorektor for utdanning, Silje Fekjær.
Søknaden må beskrive hvordan prosjektet støtter ett eller flere av hovedmålene i OsloMets utdanningsstrategi:
- Å skape undervisning som motiverer for læring
- Å engasjere studentene i et aktivt studiemiljø
- Å sørge for sterke koblinger mellom utdanning og arbeidsliv
Det kan søkes om midler til prosjekter som for eksempel:
- Ombygger et studieprogram som sliter med frafall, lav søkning eller lav studenttilfredshet
- Utprøver nye modeller for læring eller tiltak for studentmiljø
Støtten gjelder kun tiltak som går ut over ordinær drift. Midlene kan ikke brukes til ordinært arbeid med nye programplaner, frikjøp til forskning eller utvikling av nye studietilbud.
Kommentar:
For å skape reell dynamikk i utviklingen av KI-støttet undervisning, praksis, samarbeid på tvers av fag, fakultet og institusjoner, bør det graves dypere.
Det tidligere førstelektor-programmet på OsloMett sikret 25% lønn i 5 år. Pengene kom fra strategimidler. Instituttene dekket ytterligere en fjerdedel. Det siste falt ofte sammen med FoU-tida. Det ga i alt 2,5 år og ble regnet som likeverdig med 3 års doktorgradsstipend på grunn av overlapp med vanlig undervisningstid.
Med opptak av 4 i året vil fullt utviklet program ha 20 samtidige deltakere. Strategimidler og annen sentral finansiering dekkes med inntil 4 mill. per år. Dette gir dybde og bedre spredningseffekt enn å knytte utviklingsarbeidet til engangs-prosjekter; eller det å etablere «sentre» som blir opptatt av seg og sitt om de da ikke blir ren driftsstøtte.
Dosentstigen gir progresjon og erfaringsutvikling fra prosessen med å søke utviklingsstipend, to kompetansetrinn, veiledningsordninger, kommisjonsarbeid og nasjonale nettverk. KI og andre endringsfaktorer er nå så inngripende at dette må vurderes på nytt.
En artikkel i The New York Times 07.05.25 beskriver hvordan generativ kunstig intelligens – spesielt OpenAIs ChatGPT – nå systematisk blir del av infrastrukturen ved amerikanske universiteter.
Flere universiteter og høyskoler har inngått samarbeid med OpenAI om å tilby tilpassede versjoner av ChatGPT til studenter og ansatte. De integreres i universitetenes datasystemer og sikkerhetsrutiner.
Dette markerer et veiskille.
Kunstig intelligens betraktes ikke lenger som en ekstern ressurs eller et potensielt problem. I økende grad blir teknologien en offisiell og pedagogisk godkjent støttespiller i læringsmiljøet. Universiteter ser på ChatGPT som et verktøy for å fremme studentenes produktivitet. Det hjelper dem i akademisk skriving, koding, og forskning. KI gir støtte til lærere i forberedelser og undervisningsdesign.
Samtidig reiser dette spørsmål om personvern, akademisk integritet og endringer i studentrollen. Universiteter forsøker å finne en balanse mellom nytte og risiko. Mange har utviklet egne retningslinjer for ansvarlig bruk.
Det er også bekymring for at teknologien kan erstatte refleksjon og kritisk tenkning med glatte og ferdigtygde svar. Noen undervisere rapporterer at de må endre vurderingsformer for å skille mellom menneskelig og maskinprodusert arbeid.
Artikkelen fremhever hvordan ulike institusjoner nærmer seg teknologien på ulike måter: Noen satser offensivt med støtte og opplæring, mens andre er mer forsiktige. Felles for dem alle er behovet for å forstå KI som en langsiktig driver for endring i høyere utdanning, – pedagogisk, etisk og organisatorisk.