Studiekulturen i høyere utdanning endres raskt. For å forstå denne utviklingen må vi løfte blikket utover universitetets vegger. Studiekultur formes i spennet mellom utdanning, arbeidsliv, teknologi og samfunn. Grafen nedenfor viser hovedstrukturen i amerikansk arbeidsliv.. Den er hentet fra The Economist 10.06.25 som skriver
Mens nesten en fjerdedel av amerikanske arbeidere jobbet i industrien på 1970-tallet, er det i dag færre enn én av ti som gjør det. I tillegg er halvparten av de som jobber i «industrien» nå ansatt i støttefunksjoner som personal og markedsføring, eller i profesjonelle roller som design og ingeniørarbeid. Under 4 % av amerikanske arbeidere arbeider faktisk på fabrikkgulvet. USA er ikke et unntak. Selv Tyskland, Japan og Sør-Korea – land med store handelsoverskudd i industrivarer – har hatt en jevn nedgang i andelen slike jobber. Kina mistet nesten 20 millioner fabrikkjobber mellom 2013 og 2020 – mer enn hele den amerikanske industribefolkningen.
90% i omskiftelige serviceyrker
Industrien har gått jordbrukets vei: Høyere produktivitet og færre jobber. I Norge er fordelingen siste kvartal 2024
- Primærnæringene Jordbruk, skogbruk og fiske 2.3%
- Sekundærnæringene industri og bergverk 7.6%
- Tertiærnæringen tjenesteyting 90.1%
Det er kontorarbeid, utdanning og service-næringene som tar over. Der skjer det også store forandringer i kjølvannet av informasjonsteknologien. Kunstig intelligens er en viktig driver.
Studentenes forventninger og planer formes av slike overganger fra stabile yrker til mer fleksible, teknologistøttede og kortsiktige arbeidsformer. Usikkerhet i arbeidsmarkedet fordrer nye strategier: egenprofilering og raskere omstilling. Akademiske studier tolkes ikke lenger nødvendigvis som danning, men som investering i fremtidig sysselsetting. Dette skaper en mer instrumentell studietilnærming.
Internett og generativ kunstig intelligens gjør tekster og informasjon ubegrenset tilgjengelig. Det endrer hva som anses som relevant kunnskap. Studenter lærer mindre for å huske og mer for å finne og bruke. Dette forskyver studiekulturen mot anvendelsesorientering og bort fra faktakunnskap og lineær faglig progresjon. Samtidig stilles høyere krav til kildevurdering og praktisk bruk i sammensatt kontekst.
Multimediale tjenester
Unge mennesker sosialiseres inn i medieformer preget av korte formater, kontinuerlig stimulans og hurtige skifter. Dette påvirker hvordan de leser, skriver og konsentrerer seg. Tradisjonelle akademiske former som lange tekster og forelesninger kolliderer med samtidens oppmerksomhetsvaner. En studiekultur som verdsetter utholdenhet og dybde utfordres av fragmenterte mediepraksiser.
Mange studenter betrakter utdanning som en tjeneste. Dette påvirker relasjonen til undervisere og til medstudenter. Studenter vurderer utbytte og kvalitet ut fra brukererfaringer og serviceinnstilling. Det kan svekke forpliktelsen til fellesskap, faglig dugnad og kollektiv læring. Studiekulturen beveger seg i retning av individuell nytte og personlig gevinst. Men kunnskapsarbeidets vilkår gir også et skjebnefellesskap som grunnlag for solidaritet.
Undervisningens antropologi
Studenter har ulike forutsetninger for å navigere en kompleks utdanningsverden. De med akademisk bakgrunn hjemmefra forstår lettere normene som preger akademia. Når studiekulturen blir mer krevende og selvorganisert, forsterkes sosiale skiller. Akademisk mestring blir i økende grad en klassemarkør, til tross for intensjoner om lik tilgang. Det er en falitt-erklæring når mange studenter opplever seg som dumme i møte med utdanningenes krav. Høyere utdanning må møte sine studenter der de er og bygge opp kunnskapsnivå og ferdigheter fra innsiden.
Men universitetene reformeres i tråd med prinsipper fra New Public Management. Det gjelder standardisering, evaluering og målstyring. Studenter møter en mer byråkratisert institusjon, der undervisning ofte måles i studiepoengproduksjon snarere enn faglig fordypning og utvikling.
Vi må heller komme dem i møte.