Mitraljøsene

Du er en mitraljøse ..

Kommentaren falt under markeringen av 10-årsjubileet 10.06 til videotejenesten FilMet. Den produserer, klassifiserer og gjør åpent tilgjengelig en samling av undervisningsvideoer med god støtte i universitetsbiblioteket. TIltaket er en suksess, men ikke uten motstand. Selv det gode navnet ville et regulatorisk byråkrati ha bort.

Ammunisjonen gjaldt innleggene jeg hadde skrevet som kommentarer i Khrono og som blogg på Dosentforeningens nettsted. Lett beskjemmet kremtet jeg tilbake at

Ja, jo, .. det er jo del av en plan .. hø-hø ..

Men min samtalepartner var slett ikke kritisk. Nei, – det er fint..

Etter tre måneder med tilnærmet et innlegg pr dag, er det kanskje tid for å skrive ned hva denne «planen» gikk ut på, – litt mindre beklemt. Den hadde to langsiktige og ett kortsiktig mål.

  1. Da Dosentforeningen ble stiftet i mars 2022, stilte jeg til valg på det program, om man kan kalle det det, at foreningen måtte ta tak i digitale utfordringer og definere seg der. Ett tiltak var å sette opp eget nettsted og gi løpende kommentarer i bloggformat. Det falt i mitt lodd. Slike nettsteder kan bestå av formalia som kontaktadresser, vedtekter og møteinformasjon. Men skal det bli noe mer, må det ha nytt blod. Ellers vil de besøkende ikke komme tilbake. En viss aktivisme må til.
  2. Digitaliseringen og særlig KI har hatt sjumilsstøvlene på i denne perioden. På Dosentforeningens nettsted er innleggene kategorisert med emneknagger. Det er altså ikke tilfeldig at en knagg heter Digital dosent. Kanskje sprang det ut av et innlegg på min personlige blogg 25.03.2022. Overskriften var Papegøyespråket. Illustrasjonen øverst er hentet derfra. Innleggget var en liten test på det å fore KI-maskinen Rytr, som da var i skuddet, med noen tekstbrokker fra en reklame; redigere lett og publisere et innlegg ut av resultatet. En kommentar om Eksamen er anakronistisk ble lagt ut tre dager seinere. Dette ble mønsteret.
  3. Fram i tid til våren 2025: I tre måneder har jeg skrevet et blogginnlegg pr dag. Eller er det «jeg» som skriver? Modellen er den samme som i det lille papegøye-stuntet fra 22: Sett opp en ledetekst (prompt) som kan være egne stikkord eller tekstutdrag. Eller bruk KI-genererte sammendrag eller oversetting fra andre kilder. Det fordrer daglig lesning av Khrono, Aftenposten, Forskerforum, HK-dir-meldinger og de billige og etterrettelige internasjonale kanalene som New York Times, The Economist (ikke billig!), Wall Street Journal og Fortune. De har oppdatert og populærvitenskapelig teknostoff. Og den uendelige strømmen av nyhetsbrev og SoMe-kanaler.

Men KI-skriften som kommer ut må vurderes kritisk, revideres og språkvaskes. Det er nyttig med illustrasjoner som klippes, limes og refereres til; eller de genereres på bestilling av egnede KI-maskiner. Jeg har noen års erfaring med å bruke samme grunnmodell med andre kilder for å utvikle kurs- og undervisningsstoff. Det har fungert med god resepsjon, som det heter. Det gjøres med forskningsartiklene også. Da erstattes de informerte allmenntidsskrifter med åpent publisert forskning og ressurser for å håndtere dem som illustrert nedenfor.

Jeg tror konkusjonen er klar: Forskningsartiklene blir aldri det de var. Det er fler som forsker og hver enkelt skriver mer enn før. Det gir overproduksjon. Det er ikke slik at KI tenker for oss. Men teknologien gjør ordene og uttrykk i alle slags notasjoner til maskinelle simulakra. Vi blir sugd inn i dette systemet.

Sukk

Dosentstigen står seg strategisk på å avvikle lissom-forskningen. Det må sies. Ikke gjør dosentordningen til kvasi Ph.D.-program for pedagoger. De som er seriøst opptatt av å skrive forskningsartikler om egen undervisningspraksis og i disiplinfagene, – viktig nok -, bør gå for Ph.D. og professorat.

Dosentstigen med sine lokale og nasjonale prosjekter, aristoteliske kunnskapsteori, metodelære,  veiledningsordninger og kommisjoner må bygge en annen identitet. Det utvikles da kvalitetskrav for eksperimentelt utviklingsarbeid for UH-systemet og dets omgivelser.

Som eksempel på en nærliggende oppgave: Å utvikle et nasjonalt anvenderorientert og anvendbart kurs i dataanalyse med KI for studenter og praktikere i helsevesen, sosialt arbeid og grunnskole. Det må møte studentene der de er uten å få dem til å tro at de er dumme. De søker sjelden på jobbene i Statistisk sentralbyrå.

Over gata: Det Norske Teateret og (nåværende) teatersjef  Kjersti Horn utfordret seg sjøl ved å slå sammen hele den teksttunge  Kristin Lavransdatter-triologien til en 8-timers flermedial show-and-tell-forestilling til glitrende kritikk.

Se ellers alt som nå skrives om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Universitetet selv er (nesten) aldri objekt! Det vil heller forske på, utvikle og innovere de andre uten egen konsekvens + den lille hale: Send penger uavlatelig! Derfor er fagskolene i vinden. Akademisk frihet handler ikke om å unndra seg kritikk og etterprøving.

Ære være Khrono

Khrono sprang i sin tid ut av det trykte og så digitale meldingsbladet HiO-Nytt ved nåværende OsloMet. Publikasjonen har gått gjennom betydelige endringer. Den har fått en bred krets av lesere og utgivere i norsk akademia. Godt jobba!!

Der det tidlige Khrono slet med å få folk til å uttale seg, – i hvert fall kritisk -, drukner en langt større redaksjon nå i alle innleggene. Den gjør et glimrende arbeid med reportasjer, layout og foto/illustrasjon, bredde i stoffvalget og den skaper gode tråder i stoffet. Det har i økende grad fått bloggens LIFO-logikk, – Last In/First Out. Men det gjøres noen prioriteringer for hånd og av popularitets-algoritmene.

En kommentar-mekanisme fra det digitale HiO-Nytt er heldigvis tatt i vare. Den gang var det håndkodet i PHP av daværende redaktør Tore Hoel. Nå er det en profesjonell løsning under generøs redaksjonell kontroll: Alle innlegg må signeres av reell person. I offentlighetens lys sprekker trollene. Et godt humanistisk tiltak nå er å droppe Face, X og LinkedIn.

Å spille på lag her var også del av «planen». Det er enkelt, men ikke inngripende å utstyre Khrono-innlegg med aktiv referanse til Dosentforeningens nettsted og blogginnlegg.

I en tid med skjerpede krav, motsetninger og rådvillhet om hva høyere utdanning skal være, trenger vi flere praktiske forsøk.

Helt uten KI?