Det er behov for profesjonsutøvere med faglig ballast og læringsevne i helse, omsorg, utdanning, teknologi og kulturfag. Behovet for kvalifiserte sjukepleiere, sosialarbeidere, lærere, ingeniører, bibliotekarer og medievitere er ikke bare spørsmål om antall, men også om variasjon, fantasi og fleksibilitet,
Profesjonsutdanningene representerer en type akademisk virksomhet der teori og praksis må flettes sammen på måter som forener kunnskap, observasjon og handlingskompetanse. Det forutsettet kontinuerlig utvikling av undervisningsformer, praksisarenaer, vurderingsmåter og teknologistøtte.
Et viktig grep er å anerkjenne den skapende og utviklende rollen til lærerne i profesjonsutdanningene. Det bidrar til bedre undervisning og en mer levende og praksisnær akademisk kultur. Utviklingsprosjekter kan dreie seg om nye måter å veilede studenter på i praksis, å utforske bruk av kunstig intelligens eller skape tverrfaglige læringsarenaer som speiler framvoksende arbeidsliv. Det styrker faglig samhold, øker motivasjonen for undervisning, og gir grunnlag for å bruke teknologi og forskningsresultater i undervisningen.
Profesjonsutdanningene kan bli arena for nyskaping og kvalitet i samspill med praksisfelt og profesjoner. Da trengs systematisk faglig utviklingsarbeid i form av tid til det, insentiver og institusjonell anerkjennelse.