Denne årlige rapporten gir en oversikt over viktige dimensjoner i KI-utviklingen. Kommentatoren Nate B. Jones gir et kjapt sammendrag:
|
Et uttrykk for en dreining fra rent teknologisk til det KI-orienterte institusjonelle utviklingsarbeidet er antall som har dette som jobb. Tabellen nedenfor (tall fra USA, gjengitt fra The Economist 13.10.25) viser rask vekst i siste halvel av 2022 da ChatGPT ble tilgjengelig, og en ny bølge fra tidlig i 2025.
I en internasjonal undersøkelse med 1.200 selvrekrutterte respondenter svarte 97% av dem at de bruker generativ kunstig intelligens på jobb. 3 av 4 betaler for det fra egen lomme. Noter at spørreundersøkelsen ikke er randomisert! Det er entusiastene som svarer.
9 av 10 svarte at de fikk mer ut av arbeidsinnsatsen med KI. 1 av 2 rapporterte betydelig gevinst og de hadde som regel betalingsløsning. Bare 1 av 50 sa at arbeidsproduktiviteten gikk ned.
De viktigste bruksområdene er programmering, skriving, dokumentasjon og gjenfinning, møtereferat, transkripsjon og dataanalyse. Mye av dette er typiske arbeidsoppgaver i akademia. Programmering er regnet som en nisje-aktivitet, men det blir i økende grad også endel av forskning, utredning og analyse.
KI er kommet for å bli. Det er nå tre hovedtilnærminger:
- Benekte: KI har intet i høyere utdanning å gjøre. (hodet-i-sanda).
- Overentusiasmen (hode-i-skyene).
- Den kritisk overskridelse: Lære og bruke KI mens man utvikler forsvarlige løsninger i eget arbeid og særlig på systemnivå.
Det siste er blitt viktigere i det faglige utviklingsarbeidet. Det har betydning som en større eller mindre del av mange, men ikke nødvendigvis alle prosjekter, for kvalifisering for opprykk til førstelektor og dosent.
Den nye lederen for Utdannings- og forskningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde (Høyre) vil prioritere konkurransekraft og mer fleksibel utdanning. Det er tvilsomt om dosentstigen nå blir sentral for toppforskningen. Men vi kan sterkt bidra til å gjøre utdanning mer tilgjengelig, fleksibel og relevant.
