Et lite oppslag i Digital Norway 13.10.25 peker i retning av en stor forandring i utdanningssystemet.
Google nordiske salgssjef Victoria Schultz viser til Google-gründer Larry Page:
I et intervju fra 2006 sa han at en perfekt søkemotor forstår hva du leter etter, gir deg svarene du er ute etter og levererer tjenestene og produktene du ønsker deg.
Det er vel og bra! Et pedagogisk meme går jo ut på at det er dårlig undervisning når lærer uoppfordret gir svar på spørsmål som studentene ikke har stilt seg. Det motsatte gir bedre resultat.
Så når KI-støttede Google-søk vet hva du leter etter og så gir de svar og (undervisnings-) tjenester studentene er ute etter, kan man se for seg nye og mer læringsfremmende pedagogiske design.
| Du har helt sikkert lagt merke til funksjonen «AI-oversikt» helt øverst på Googles landingsside. I stedet for en liste med lenker slik vi kjenner fra klassisk søk, setter AI-oversikten sammen informasjon fra flere kilder i et samlet svar.
Denne uken lanserte også Google «AI Mode» i Norge. Her forløper søket seg mer som en samtale, slik du kanskje er vant til å bruke ChatGPT eller lignende KI-verktøy. – I AI Mode kan du stille oppfølgingsspørsmål og bygge videre på det du allerede har søkt etter. Det fungerer mer som en samtalepartner som kan gi deg mer presise svar sammenlignet med tradisjonelle søk. Victoria Schultz |
Men det er nok ikke dette som egentlig står høyest på agendaen. Google risikerer å bli utkonkonkurrert av OpenAI og Alibaba. Det handler altså om å levere betalte tjenester og produkter så leverandørene, dvs. studentene, indirekte betaler for produktplasseringen når man er på handletur. Som Schultz poengterer at de nye ordningene
stiller nye krav til hvordan annonsører jobber, og hvordan merkevarer bygger opp innholdet sitt.
Det er nærmest som reklamefinansiert kringkasting: Underholdningen – les: kunnskapsstoffet – er der for å trekke oppmerksomhet til reklame for merkevarene. Dette kan føre til at formidlingstjenester, nettsteder og nettaviser blir mindre relevante. KI-drevet søk kobler brukeren direkte til det enkelte produkt eller tjeneste. Det kan også gjelde læringsobjekter («kunnskapspakker»).
Kommersialisering av utdanning
Det skjer en kommersialisering av utdanningssystemet via privateide institusjoner. I Norge er dette underordnet. Men det er heller håndtering av tekster og kunnskapsformidlingen som nå får varekarakter. Det skjer på tvers av skillet mellom utdanning og annet samfunnsliv og i både offentlige og privat eide institusjoner.
Google representerer et eksempel, og såpass rendyrket at deres produkter er forbudt i dansk grunnskole. De møtes med skepsis i Norge. Men andre store aktører har friere armslag som Instructure (Canvas) og Microsoft. Fra den ene dag til den andre var Co-pilot tilgjengelig i Windows-applikasjoner for søk, skrivestøtte og regneark. Dette er en tilvenningsprosess.
- Noen vil omfavne slike private initiativ.
- Andre vil holde markedet på armlengdes avstand til utdanningsystemet.
Veien fra det siste til det første er brolagt med de gode forsetter. Av denne grunn bør undervisere og andre både kjenne og bruke de nye teknologiene, men på genuine non-profit vilkår.
Dette gjelder nå først og fremst i det store, – ikke det små. Men det krever bidrag, små som store, fra de mange.
- Se flere eksempler.
HH