I en polemikk med høyskolelektor Karl Philip Lund i Khrono oktober 2025 skriver professor Blikstad-Balas og administrerende direktør Skei Grande:
Er lange pensumtekster kjernen i høyere utdanning?
Det gir nye spørsmål: Hva betyr det å være kjerne? Kan det være at lærebok er utdanningens essens? At utdanning ikke kan foregå uten dem?
Teksten ovenfor er generert av Gemini fra Google og lagt foran de andre søkeresultater som er hentet fra Internett. Det vises spesielt til Store Norske Leksikon (SNL) og Wikipedia. Man kan således bedømme om det KI-produserte bidraget står seg mot leksikonet (som klassifiserer definisjonen under kategorien Kjønnsforskning) og Wikipedia der innførselen har vært bearbeidet en rekke ganger 2005-2015.
SNL: Essensialisme er et vitenskapsfilosofisk begrep som viser til at et fenomen er uforanderlig og kvalitativt annerledes fra andre fenomen. Dette innebærer at et fenomen er karakterisert av diskontinuitet, i tillegg til at det er konstant over tid.
Essensialisme henger sammen med det filosofiske begrepet essens, som viser til vesenskjennetegn som gjør tingen til det det er. En essensialistisk forståelse legger altså til grunn at et fenomen har et utvetydig utgangspunkt og består av klare bestanddeler. Det forutsetter også at dette ikke endres over tid. Essensialisme tangerer ontologi, siden det innebærer et perspektiv på hva ulike fenomener grunnleggende sett er og består av.
Wikipedia: Filosofisk essensialisme er den ontologiske posisjonen at (alle) ting har en essens, og at det er slike essenser (ikke enkelttingene) som egentlig utgjør virkeligheten. En essens i denne forstand er en bakenforliggende idé eller plan. …Essensialisme er best eksemplifisert ved Platonshulelignelse …
Det finnes flere alternative retninger til essensialismen, som alle utfordrer tanken om at kategorier har faste grenser og indre natur.
Nominalisme.
Kategorier og begreper som f.eks utdanningens kjerne eksisterer ikke i verden som reelle størrelser, men er navn eller konvensjoner vi bruker for å ordne erfaringer. Klassifikasjon er derfor et sosialt og språklig produkt, ikke en oppdagelse av naturlige typer. Dette synet legger vekt på kontekst, formål og bruk fremfor ontologisk «sannhet».
Konseptualisme.
Konseptualismen inntar en mellomposisjon mellom realisme og nominalisme. Kategoriene finnes ikke som objektive størrelser i verden, men heller ikke bare som tilfeldige navn. De er mentale konstruksjoner som oppstår i menneskelig erkjennelse og kommunikasjon. Innen læringsteori og informatikk ser man dette i forståelsen av ontologier som kognitive rammeverk snarere enn speilbilder av virkeligheten.
Prototypteori (Wittgenstein og Rosch)
Inspirert av Wittgensteins idé om «familielikhet» kan ikke kategorier defineres av essensielle egenskaper, men av gradvise likheter. Medlemsskap i en kategori er et spørsmål om grad av typiskhet. Dette perspektivet ligger til grunn for moderne semantiske nettverk og fleksible ontologier i kunstig intelligens. Test: Hva er medt fuglete av en spurv, struts og pingvin?
Pragmatisme og praksisteori
Fra et pragmatisk eller praksisorientert ståsted (Peirce, Dewey, Bourdieu, Mol) forstås klassifikasjon som en handling i en sosial og materiell kontekst. Kategorier oppstår i bruk, forsvinner, forhandles og får mening gjennom praksis. Ontologier blir dermed redskaper for koordinering og handling, ikke representasjoner av en uforanderlig virkelighet.
Prosessontologi
I stedet for å se verden som sammensatt av stabile «ting», ser prosessontologien (Whitehead, Deleuze, Stengers) virkeligheten som en strøm av relasjoner, hendelser og prosesser. Klassifikasjon må da fange forandring, overgang og relasjonalitet snarere enn essens. Dette synet har fått økende betydning i økologi, informasjonsvitenskap og helsefag.
Poststrukturalisme og sosial konstruktivisme
Fra dette perspektivet (Foucault, Butler, Haraway) betraktes klassifikasjon som maktpraksis. Ontologier produserer virkeligheter heller enn å beskrive dem. Kategorier forstås som historisk og institusjonelt betingede måter å ordne og kontrollere kunnskap på. Alternativet til essensialisme er da ikke én ny metafysikk, men en kritisk og refleksiv holdning til hvordan klassifikasjon former hva som kan være sant og virkelig.
Her er et annet perspektiv på antatte forandringer fram til 2030. Framstillingen baserer seg på en ledetekst til ChatGPT, en redigert tilbakemelding derfra og transkribering til lydfiler i ElevenLabs slik at KI-generert tale og KI-genererte skriftstykker kan spille sammen. Hovedpoengene er
IT og KI inngår i akademia på linje med bibliotek og laboratorier.
Akademikerens jobb og selvforståelse forandrer seg.
Det blir større strekk i laget.
Underviseren blir i større grad designer, komponist og dirigent; og i mindre grad faglitterær forfatter.
Det blir mindre vekt på forelesning og større vekt på å oppøve dømmekraft i møte med situasjoner, påstander og tekster.
Det skjer forskyvninger i arbeidslivet: Mer mot helse/sosial og utdanning – mindre mot kontorarbeid.
Alle studenter må forstå og beherske KI-bruk.
Studentevaluering dreies fra reproduksjon av tekster og over mot prosessdokumentasjon.
KI integreres på tvers av fag og enheter.
ArKItekter
Nytt introduksjonskurs «arKItekter» om KI i faglig utviklingsarbeid og søknad om opprykk i dosentstigen arrangeres 1. kvartal 2026.