(Til ChatGPT:) Gi de 5 viktigste trekk ved væremåten til norske akademikere.
Fem sentrale trekk ved væremåten til norske akademikere
- Kollektiv og egalitær orientering. Norske akademikere preges av en tydelig egalitetsnorm. Kollegiale beslutninger og flate hierarkier foretrekkes fremfor autoritær styring. Dette gir en kultur for samarbeid og felles ansvar, men kan også føre til langsomme prosesser og utydelig ledelse.
- Skepsis til selvpromotering. Det ligger en sosial tilbakeholdenhet i å fremheve egne prestasjoner. Akademikeren skal være saklig, nøktern og la arbeidet tale for seg. Denne «jantelovske» holdningen bidrar til troverdighet, men kan også hemme synliggjøring av faglige resultater og internasjonal profilering.
- Vekt på faglig autonomi. Den enkelte forsker og underviser verdsetter frihet til å velge metode, teori og formidlingsform. Autonomi forstås som en forutsetning for vitenskapelig integritet. Samtidig kan dette føre til fragmentering og svak koordinering mellom fagmiljøer.
- Pragmatisk profesjonalitet. Væremåten er ofte preget av praktisk fornuft snarere enn ideologisk kamp. Man søker løsninger som virker i praksis, heller enn å holde fast ved prinsipielle posisjoner. Dette gir handlekraft i komplekse organisasjoner, men kan svekke viljen til grunnleggende kritikk.
- Lav formell distanse og uformell omgangsform. Samtalen er ofte direkte, saklig og lite hierarkisk, også mellom professor og student. Humor, selvironi og en viss sosial beskjedenhet preger samhandlingen. Det skaper tillit og trivsel, men kan samtidig gjøre konflikter mer tilslørte og vanskeligere å håndtere åpent.
Til sammen skisserer dette en væremåte som balanserer mellom faglig uavhengighet og sosial likhet. Den norske akademikeren søker å være del av et fellesskap uten å gi slipp på individuell integritet.
Ikke så gærn’t dette til å være maskingenerert skisse for videre bearbeiding? Hvor stort omfanget er av feilteksting i slike KI-genererte tekster og hva man kan gjøre med det er empiriske spørsmål. Automatisk klassifikasjon av verdenssamfunnets samlede tekstproduksjon inngår nå i tekstøkonomiens grunnlag.
Men hva skjer da i rosenes leir under krysspress fra …
- Sviktende bevilgninger ovenfra.
- Teknologisk rasjonalisering med USA-kontrollert IT og KI nedenfra.
- Autoritetsfall i ungdomskull og arbeidsmarked utenfra?
Svakhetene i den akademisk væremåte ble KI-summert som
- Langsomme prosesser og utydelig ledelse.
- For beskjeden synliggjøring av faglige resultater og i internasjonal profilering.
- Fragmenterte og svakt koordinerte fagmiljøer.
- Ubehag ved kritikk.
- Tilslørte konflikter kan vanskelig håndteres åpent.
Litt tidlig å si, men verdt å følge med på. To utfordringer trer kanskje fram:
- Med knappe ressurser og økt produktivitet blir det strekk i laget. Spesielt produktive forskere og fagforfattere får dramatisk skrivehjelp fra «verdensbiblioteket» via KI. Drar de stigen opp etter seg? Tåler systemet skarpere konflikt om ressurser og produktivitet. Sprenges akkorden?
- Individualisme og personlig autonomi utenfor systemene er lite egnet til kollektive forbedringer på systemnivå. Det gjelder særlig undervisning og samarbeid med arbeidslivet, – og særlig de som gjelder store utdanninger som gir jobb i parallelle offentlige systemer i helse, sosial og skoleverk med presset økonomi.