Det er flere nivåer i organiseringen av høyere utdanning. Et skille går mellom individ- og smågrupper på den ene side og de større systemer som utdanningsinstitusjon og hele UH-sektoren på den annen. Det er i lys av det man må tolke den veilederen som Universitets- og høgskolerådet har godkjent i tolkning av kriteriene for tilsetting og opprykk til førstelektor og dosent.
Veilederen har mange gode tips, men er også tvetydig, – om ikke inkonsistent. Det er noen snubletråder å være oppmerksom på.
Eksperimentelt faglig utviklingsarbeid er håndfast
På den ene side slutter UHR-veilederen seg til Frascati-manualens definisjon av eksperimentelt faglig utviklingsarbeid:
Her bør man notere terskelkravet om anvendt forskning og/eller eksperimentelt utviklingsarbeid. Det er de håndgripelige og påvisbare resultater og hva man har lært av dem som vurderes.
Dette gjelder altså ikke forandringer i f.eks. underviserens egen begrepsverden og forståelse i og for seg, eller tekster som gjengir dem. Det vises ikke til subjektiv posisjon og refleksjon-som-egentale. Med generativ KI kan den siste type bidrag bli til samlebåndsprodukt, – se Pedagogisk ståstedsgenerator.
Det er eksplisitt framhevet at kravet gjelder bestemte praktiske – det vil si objektive – anvendelser, produkter og prosesser. Typisk eksempel: Utvikling av nye studier og studiedesign, nye samspill med praksisfeltet, nye læringsressurser. Utviklingsarbeidet skal være på høyt eller høyeste nivå:
Bred og upresis pytt-i-panne
Veilederen gjør også en forsøksvis tilpasning til NOR-CAM ved å ta i bruk et begrep om kompetansematrise med eksempler på faglig utviklingsarbeid:
A-F er altså UHR-eksempler på faglig utviklingsarbeid. De er tydelig annerledes enn Frascati-definisjonen:
Punkt A er sterkt misvisende i det faglig resultat som regel betyr faglig artikkel. Alt som faglig tilsatta gjør, gir «faglig resultat».
Punkt B kan være resultat av utviklingsarbeid som i «produkt eller prosesser», mens punkt C Utdanningsfaglig kompetanse er «innvortes» karaktetistika ved underviseren. Det kan nok argumenteres med at kompetansen kommer til uttrykk i nye/forbedrede produkter og prosesser. Ja, nettopp! Vis da til dette empiriske grunnlaget og forklar det nyskapende i idetilfang, design og gjennomføring.
Det samme gjelder punkt D Kunnskap i bruk. Her er det den faktiske bruk som er det dokumenterte utgangspunkt, ikke mental eller nedtegnet kunnskap om den.
Like klart er det at E Akademisk ledelse, verv og administrasjon ikke kvalifiserer som faglig utviklingsarbeid, med mindre dette er direkte ledelse av utviklingstiltak osv. Punkt F må kvalifiseres på tilsvarende måte slik at flerspråklig utviklingsarbeid kan telle, men ikke flerspråklighet i sin alminnelighet.
Veilederen bruker formuleringen utvikling i egen undervisnings- og veiledningspraksis. For å kvalifisere må også denne utviklingen falle under Frascati-manualens krav.
I alt dette må man skille mellom intensjon, verdier, holdning, egne tanker («refleksjon») o.l. fra operative forsøk på å sette dem ut i livet.
UHR la inn en uheldig analyse i veilederen fra 2006/07 da skillet ble trukket mellom et individuelt «utenfra-blikk» i forskningen og et «innenfra-blikk» i utviklingsarbeidet.
Vi må heller gjøre en distinksjon mellom forsknings- og utdannings-systemene. Professorstigen bidrar til utviklingen av forskningssystemet, dosentstigen til nytt utdanningsdesign.
Man trenger ikke lykkes med sitt forsett, men arbeidet med å prøve skal være på høyt nivå (førstelektor) eller høyeste nivå (dosent). I det siste tilfelle skal det også være omfattende. Det er krevende å utvikle noe vesentlig nytt i og for høyere utdanning.
Om ikke annet, så bør den som søker opprykk nå vurdere:
Hvis jeg ikke tilfredsstiller terskelkravet til faglig utviklingsarbeid og søker å kompensere for det i de bredere NOR-CAM-eksemplene A-F, risikerer jeg at noen i kommisjonen ikke går med på dette. De legger heller Frascati-manualen til grunn. Siden en kommisjon på 3 eller 4 fagfeller må være enstemmig enige om utvetydig kvalifisering, er det altså tilstrekkelig at bare en av dem uttrykker tvil for at det skal bli avslag.
Javel, herr statståd
I sum framstår derfor UHR sin veileder som selvmotsigende og mulig villedende:
- Den gjentar og sier seg å støtte de nye kvalifiseringskravene fra 01.08.24
- Samtidig søkes de omtolket på en slik måte at de viderefører de gamle. Veilederen fremmer en praksis for stillingsopprykk etter ansiennitet i den grad man kan uttrykke den gjennom skriftlig egen-promotering i pedagogiserende språkdrakt. Ki har gjort dette til en banalitet. Det er ikke faglig utviklingsarbeid. Feilgrepet gjenspeiles i det forsvinnende lave antall og i en uheldig aldersfordeling i dosentstigen.