Fra tid til annen bryter diskusjonen om karrieresystemet inn i de redaktørstyrte og de sosiale medier. Bakteppet er økende uro rundt utviklingstrekk i høyere utdanning. I november var Khrono ute med mange oppslag og innlegg.
- Professor Espen Ytreberg 28.11.25
- Forsker Ylva Østby Berger 28.11.25
- Professor James Karlsen m.fl. 28.11.25
- Professor Rikard Eriksson 28.11.25
- Dosent Hilde Larsen Damsgaard 27.11.25
- Strategidirektør Vincent Fleischer 26.11.25
- Professor Birgitta Haga Gripsrud 23.11.25
En umiddelbar driver bak bekymring og protest er den økonomiske tilstrammingen. Den ble varslet av kunnskaps- og høyere utdannings-minister Ola Borten Moe
Men det er fulgt opp av de påfølgende ministre i samme stilling. Viktigere er det nok at slike utviklingstrekk finnes i mange land som Danmark og Storbritannia.
De økonomiske rammene forteller mye. Men det er også forandringer på dypere plan. Det ene er overproduksjon av kandidater på høyt nivå. Det andre er tekstteknologiene som bidrar til rasjonalisering av kunnskapsarbeidet, og dermed bidrar til det samme.
Det kan bidra til å forklare tilveksten av interesseorganisasjoner i akademia. Organisasjonen ferske forskere organiserer alle i høvelig alder. Yngre akademikere kan også organisere seg i elite-organisasjonen Akademiet for yngre forskere med maks 40 medlemmer + evnt 10 som arbeider utenlands. Det kommer i tillegg til mer tradisjonelle fagforbund som NTL, Forskerforbundet og Samfunnsviterne. Dosentforeningen har lektorer, førstelektorer og dosenter som medlemmer.
Sosiologen Peter Turchin peker her på at det er blitt trangere i døra inn til den akademiske eliten. Det kan gjelde toppstillinger, akademier, merittering og tilslag på prosjektsøknad.
| Det er ikke bare stor konkurranse om tilgang, men en strukturell ubalanse. Antall ph.d.-studenter i Norge er mer enn doblet på 25 år. Det har vært tilsvarende vekst i post.doc.-engasjementene. Det er her et indre pådriv siden akademisk karriere ofte hviler på forsknings-prosjektene. Der er ph.d.-ene og post.doc.-ene relativt rimelig og absolutt nødvendig arbeidskraft. Dette er altså ikke drevet av de tomrom som oppstår ved avgang og en planlagt etterfylling av dem.
I parallell skjer en rask utvikling av maskinell representasjon og manipulasjon på begrepsplan. Kritikerne gjør det her for lett for seg ved å beskrive dette som en gjettelek blant ord. Videopresentasjonen til venstre gir en forklaring av den maskinelle representasjon. Diskusjon går derfor høyt og de empiriske studier er tiltakende om betydningen av digitalisering, Internett og generativ kunstig intelligens. |
MIT har nylig utviklet en modell av amerikansk arbeidsliv som framskriver mulige virkninger av KI. Modellen etablerer det forskerne omtaler som en «digital tvilling av det amerikanske arbeidsmarkedet». Den simulerer 151 millioner arbeidstakere som individuelle agenter, hver med egne ferdigheter, yrker og geografiske plasseringer. Den følger mer enn 32 000 ferdigheter på tvers av 923 jobbtyper i 3 000 fylker og sammenholder dem med hva dagens KI-systemer allerede er i stand til å utføre.
Metodikken er relevant for å analysere kunnskapsarbeid. Hvilke ferdigheter kan KI-maskinene støtte eller erstatte? Det er her forståelsen av maskinell symbolsk representasjon på begrepsplanet, – ikke termplanet -, blir viktig. KI beveger seg forbløffende raskt i retning av å kunne sammenfatte, samnenlikne og oversette mellom tekstlige uttrykk, – f.eks. å saumfare Internett for åpent publiserte forskningsartikler, rapporter, utredninger og policy-dokumenter og så gi et konsentrat av dem. Eller maskinen «oversetter» fra et skriftlig manus til en videoforelesning. Slikt hører nettopp til i de akademiske ferdigheter.
Illustrasjonen er en KI-tolkning (= oversetting) av et skriftlig utdrag fra MIT-rapporten.
MIT-analysen angir et potensiale for at drøyt 1 av 10 jobber kan utføres til lavere eller samme kostnad av KI. I akademia bør man nå ta på alvor at andelen blir større gjennom økt produktivitet.
Studien demonstrerer at tida for å betrakte kunstig intelligens som fjernt framtidsanliggende er i ferd med å renne ut. Den reiser konkrete spørsmål om hvordan arbeidstakere kan omskoleres, hvordan sektorer med høy eksponering kan støttes, og hvordan skatt- og velferdsordninger bør tilpasses et arbeidsmarked der programvare allerede utfører en betydelig del av arbeidet.
Det er følgelig også behov for en rebalansering i UH-sektoren der kreative evner og handlingskraft også kanaliseres inn i faglig utviklingsarbeid.
Der professorstigen er orientert mot forskningssystemet, bygger opprykk til førstelektor og dosent på nybrottsarbeid med design og realisering av utdanningstilbudene, praksis-ordningene, samarbeid mellom utdannings-institusjonene og aktører i samfunnet ‘utenfor’. Dosentstigen skal være åpen for alle med pådriv. Den er ikke neste trinn over mastergrad i pedagogikk.
En stor utfordring går på tvers av dette med IT- og KI-drevet behov for faglig dømmekraft i omgang med tekst-maskineriet og livssituasjonen som studentene møter i sine yrker.
Kanskje fler nå bør kvalfisere seg til første- og topp-stilling gjennom fornyende design og realisering av (digitale) ressurser og faglige relasjoner?
Markedet vil gjerne ta over og levere undervisning på boks.