Parodisk merittering?

Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i  kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet.

Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig blir utfordret av Techno Dynamo fra den amerikanske eliteserien. Et eksempel er diskusjonene om karriereveier og hedersbetegnelser.

Tre meritterte undervisere ved Universitetet i Stavanger slår i Khrono 20.12.25 (forsiktig, men også helt korrekt, etter min mening) til lyd for at folk i professorstigen ikke kan få lettere tilgang til merittering enn naboene i dosentstigen.

System og individ.

Disse diskusjonene, og ikke minst det innvortes preg de får, kan forstås i lys av at høyere utdanning er utfordret på systemnivå. Meritteringsordningen er begrepsfestet og operasjonalisert på individnivå.

Dette er gjenspeilt også i de to karrierestigene.

  • Den systemiske rasjonale for professorstigen er utvidelse av forskningsfronten og den tekstlig formaliserte menneskelig erkjennelse. Men det er omtolket som en individuell ferdighet til å publisere plausible tekster i artikkelformat. Når dette så kommer under press fra massifisering og IT-maskinering (som er to sider av samme sak), griper man til allhåndens andre kriterier for å måle individuell dyktighet i NOR-CAMs smørbrødliste.
  • En tilsvarene agenda for institusjonelt utviklingsarbeid i dosentstigen har de siste 20 år vært omtolket som reflektert personlig pedagogiske ståsted og en tilhørende individuell utvikling av det over tid. Når det ikke gir særlig avkastning for institusjonenes kvalitetsutvikling, søkes det etter en mer kollegial holdning i et håp om at det skal gi spredningseffekt.

Den logiske og pragmatiske løsning er å gjøre begrepsmessig og praktisk skille mellom

  • Merittering i kraft av individuell dyktighet som underviser. Likt for alle.
  • Systembidraget til …
    • Kunnskapsutvikling gjennom forskningsinnsatsen. (Professorstigen)
    • Kvalitetsfremmende nye eller sterkt forbedrede produkter og prosesser i undervisningssystemet. (Dosentstigen)