På tampen av 2025 har det gått et stort on-line “seminar” om hva generativ kunstig intelligens egentlig er og hvilke konsekvenser den kan få. Nettaviser som Aftenposten, Khrono og Forskerforum leverer jevnlige bidrag. Også her på Dosentforeningens nettsted er det innspill. Noen hovedtendenser trer fram:
- Den ene er alarmistisk. KI kan føre til Skynet-liknende forhold der maskinene tar over og ignorerer eller utrydder menneskeheten.
- Den andre er messianistisk. KI vil løse kreftgåten og mange andre utfordringer. Den vil fjerne kjedelige jobber, men gir også mange nye som er interessante og godt betalt.
De har som felles premiss at kunstig intelligens er intelligent, eller blir det om kort tid. Real soon now! Men flere digitale løsninger som bidrar med noe man ikke fikk til før, er ofte og feilaktig blitt kalt intelligente. Typisk er tekstbehandling med rekka av programpakker som Wordstar, Multimate, Wordperfect og Word. Selve frasen ble lansert av John McCarthy på et seminar sommeren 1956 på Darthmount College. Han formulerte seminarets tvilsomme formål som å
.. proceed on the basis of the conjecture that every aspect of learning or any other feature of intelligence can in principle be so precisely described that a machine can be made to simulate it.
Mot denne logisk-deduktive tradisjonen står sosiologiske teorier om maskineriets og – i videre forstand – teknologienes samfunnsmessige og samfunnsformende rolle uten nødvendigvis å spekulere rundt allmenn menneskelig intelligens.
Tydelige navn er til venstre franskmannen Jaques Ellul (1912 – 1994) og italieneren Matteo Pasquinelli (1974 – )
- Ellul bruker den franske termen la technique som fellesbetegnelse på alle metoder som er utviklet for maksimal effektivitet. Teknikk er ikke enkelt-stående teknologi. Den er helhetlig effektivisering som gjennomtrenger samfunnet.
- Pasquinelli ser kunstig intelligens som historisk gitt automatisering av samfunnets totale arbeid på stadig mer abstrakt nivå, snarere enn maskinell etterligning av individuell biologisk intelligens.
Med dette som bakteppe kan man lese skuffelse eller lettelse fra innlegg som dette fra Aftenpostens teknologi-journalist Per Kristian Bjørkeng 27.12.25:
Bjørkeng viser til Ilya Sutskever (til høyre). Han hadde nøkkelrolle i OpenAI, men brøt ut og dannet sitt eget selskap Safe Superintelligence som er verdsatt til 320 milliarder.
Jeg tror Bjørkeng tar feil. Det er av spesiell betydning for de av oss som tjener til livets opphold i høyere utdanning. Vi avgrenser da feltet til generativ kunstig intelligens. Det som genereres er nye tekster på grunnlag av det samlede og Internett-formidlede tekstuniverset. Kjernen i denne teknologien er automatisk klassifikasjon som bygger maskinell representasjon på tegn- og begreps-plan av alt som er skrevet og visualisert på nettet. Ta også med det auditive og numeriske.
Med et slikt forbehold har Ellul og Pasquinelli mye å bidra med deskriptivt og et godt stykke på vei analytisk: Ja, vi må forstå digitalisering på systemnivå og som samfunnsmessig prosess. Men begge ser denne teknologien som historisk autonom kraft, – en slags verdensånd som uttrykker seg gjennom teknologi.
Her er vi mer nøkterne og ser KI som språklig fenomen under dagens sterkt konsentrerte markedsforhold. Da framstår kunnskapsarbeidet som et modent felt for rasjonaliserende investeringer i, – ja – nettopp tekst(be)handlingene.
Da bommer Bjørkeng i sin vurdering av dette som investering i evig ungdom, selv om de søkkrike medlemmene av tekoligarkiet også kan dagdrømme om akkurat det.
Akademikere og folk i høyere utdanning kan med fordel fram-skrive eget virke der arbeidet med å skrive, tale, illustrere og lese er så dominerende.
- Hvordan griper tekstteknologiene inn i opppgavene i undervisning, forskning og administrasjon?
- Hva skjer med kvalifiseringsveiene og stillingsstrukturene i akademia?
En sannsynlig konsekvens er rebalansering mellom de abstraherende og tekstlig analytiske uttrykk på den ene siden, og den praktisk-operative ferdighet på den andre. Vi får tekstsimulakra som ligner forbløffende på de menneskeskapte. Akademikeren må da bli dyktigere til å bedømme påstander og formuleringer med tanke på deres opphav, bruk og kontekst [mer].
Det kan gi dosentstigen en opptur.
Se også DOI https://doi.org/10.18665/sr.322677
