I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse i arbeidslivet.
Ekspertgruppen skal vurdere dagens rammer for forskerutdanningen. Den skal analysere hvordan doktorgradsutdanningen bidrar til samfunnsutvikling, verdiskaping og kunnskapsutvikling. Et sentralt mål er å foreslå tiltak som kan styrke både kvalitet og relevanse i utdanningen. Arbeidet skal resultere i konkrete anbefalinger til myndigheter, forskningsinstitusjoner og arbeidslivet. Rapporten skal leveres til Kunnskapsdepartementet innen 1. mars 2027. I sitt arbeid skal ekspertgruppen også vurdere forskerutdanningen innen tre brede fagområder: helse, samfunnsvitenskap og humaniora, samt teknologi og naturvitenskap.
Førstelektorkvalifisering
Akademisk handlevogn?
Vi etterlyser her et nytt blikk på førstelektorkvalifisering. OsloMet organiserte for eksempel et faglig utviklingsprogram på 50% tid over 5 år med halvparten dekket på instituttnivå og resten fra sentrale midler.
Ved å løfte eksperimentelt faglig utviklingsarbeid på denne måten får vi en sterkere impuls for utvikling, innovasjon og arbeidslivsrelevans med fokus på bachelor- og master-nivåene. Det trengs her en rebalansering mellom forsknings- og utviklings-kvalifisering.
Evalueringsgruppa ledes av professor Silje Haus-Reve fra Universitetet i Stavanger. Den består av ni medlemmer med bakgrunn fra universiteter, forskningsinstitutter, offentlig sektor og næringsliv. Medlemmene deltar i kraft av sin faglige kompetanse og representerer ikke sine institusjoner. Gjennomgangen er forankret i regjeringens forskningspolitiske arbeid, særlig i stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden fra 2025. Initiativet skal bidra til en mer strategisk utvikling av forskerutdanningen slik at den bedre møter fremtidige behov i kunnskapsøkonomien og i samfunnet for øvrig.
I Aftenposten 05.03.26 advarer instituttleder Aksel Mjøs mot mangelen på internasjonalt perspektiv.
Hovedpunkter:
- Den beste indikatoren på kvaliteten i en forskerutdanning er hvor gode jobber kandidatene får internasjonalt.
- Forskningens frontlinje er internasjonal.
- Utvalget er helnorsk med norsk som arbeidsspråk.
Kort sagt argumenterer Aksel Mjøs for at vellykket norsk forskerutdanning må rettes inn mot det globale arbeidsmarkedet og konkurransen der. Prinsippet kan anvendes på alle nivåer av høyere utdanning:
- Ph.d.-programmene skal utdanne for internasjonal forskerkarriere. (Da må ..)
- Mastergrad forberede ph.d. (og)
- Bachelorgrad forberede master.
Når dette blir hovedsaken beveger man seg over på den globale elitens arena og interesser. Ph.d. formaliserer opprykk til førstestilling, men her er det to karriereveier som må sees i sammenheng. Regjeringen gjør altså rett i å understreke det helhetlige perspektivet på forskerutdanning. De favner ulike behov og spenninger rundt kunnskap og ferdigheter.
Man må gå på to bein. Helheten her er mer enn å justere design for ph.d.-programmene.