Dosent i soloppgang?

Kjent romantisk motiv: “Elg i solnedgang”. Her snur vi på flisa.

Høyere utdanning er dypt strukturert. Nå skjer en like dyp re-strukturering. Forståelsen av det er på stigende kurs.

I et intervju anslår Bill Gates at kunnskapsarbeidere i den rike del av verden vil ta i bruk KI på seriøs måte på tampen av 2024 og gjennom 2025. Den øvrige del av verden, som i vår sammenheng er resten av de 5 milliarder brukerne av Internett, følger på fram til 2030. Dyktige akademikere i India og andre deler av Asia, i Afrika og Midt-Østen osv. vil melde seg på banen. Dette skaper betydelige endringer i den akademiske institusjon. Det skjer som spissing og mer intens realisering av flere ti-års utvikling der kvantitative forandringer i teknologi og teksttilfang slår over i kvalitative endringer.

Det kan tenkes at 1.lektor/dosentstigen kan posisjoneres som strategisk tiltak for å svare på slike utfordringer.

Her er noen vurderinger og innspill i så måte.


I det 21. århundret har høyere utdanningsinstitusjoner opplevd betydelig endring i hvordan undervisning og læring leveres, hovedsakelig drevet av digital teknologi. Denne endringen har vært spesielt merkbar i bruk av multimodale medier som kombinerer tekst, lyd, video, og interaktive elementer. Samtidig har det vært et voksende krav om fleksibilitet i undervisningsmetoder, studentengasjement og institusjonell organisering.

Multimodalitet refererer til integreringen av flere kommunikasjonsmodi i undervisning og læring. Dette kan inkludere alt fra online kursplattformer og digitale læremidler til sosiale medier og interaktive simuleringsverktøy. Disse verktøyene åpner opp for nye måter å engasjere studenter på, og de krever at faglig ledelse omfavner teknologiske innovasjoner og pedagogiske strategier som støtter dem.

Automatisk klassifikasjon av digitale skrifter, og andre uttrykk som stillbilder, var godt forstått på 1980-tallet. Men regnekapasiteten var for lav og det manglet tekster for storskala maskinell læring. Begge deler endret seg skritt for skritt fram til det teoretisk-praktiske gjennombruddet for nevrale nettverk ca 2010, og den praktiske eksplosjon av dagligdags bruk med ChatGPT og tilsvarende løsninger fra 2023.

Forfattere og produksjonsorganisasjon må nå beherske og støtte et nytt nivå av fleksibel framdrift. Studentene kan f.eks. rutinemessig be KI-maskinen om å forelese muntlig eller som forelesningsnotat eller lysarkserie på ønsket språk og med ønsket detaljeringsgrad. Svakheter i disse tekstene må vektes mot gevinsten ved at studentene får svar på spørsmål som de selv må stille. Det må legges inn feilrettingsprosedyrer (som i annen produksjon).

Det gjelder også to ulike organisasjonsprinsipper i form av lærerstyrt eller studentstyrt progresjon. I det siste tilfellet må motivasjonselementer bygges tydeligere inn i struktur og innhold i fagteksten, mens lærer bærer større del av dette ansvaret i det første.

Skrivestil og publiseringsmiljø er her i endring. Ut over det enkleste kreves det velutviklet organisasjon for multimodal formidling, forfatterskap og produksjon. Dagens UH-organisering er uegnet. Universitetsbiblioteket er kandidat.

Kravene til fagdidaktiske og flerfaglige kompetanser øker altså. Vi kan se for oss en arbeidsdeling med bredere faglighet og faglitterære kompetanser hos 1.lektor/dosent som så er mer spisset og detaljrik i 1.amanunesis/professor-stigen:

  • Teknologisk kompetanse: Det faglige lederskap må være teknologisk dyktige, ikke bare for å forstå de verktøyene som er tilgjengelige, men også for å lede utviklingen og implementeringen av teknologiske løsninger i utdanningsmiljøet.
  • Pedagogisk innovasjon: Multimodale medier, fleksible studieprogrammer og ulike styringsmodeller forutsetter pedagogisk og fagdidaktisk innovasjon
  • Endringsledelse: Dette kan føre til betydelige endringer i organisasjonskulturen der man rebalanserer mellom tradisjonelle undervisningsmetoder og innovative tilnærminger. Fleksibilitet har blitt en kritisk komponent hvor kursdesign, timeplanlegging, og tilgjengeligheten av ressurser blir justert for å møte studieprogrammenes og  studentenes varierte behov.

Det er verdt å undersøke om dosentstigen kunne bli et forankringspunkt som forener faglig og fagdidaktisk perspektiv med påkrevd utviklingsarbeid og innovasjon. Alternativet kan ellers fort bli en administrativt og økonomistisk tilnærming.