Kommentar Helge Høivik 31.03.26
Knut Ørke, Maria Danielsen og Holger Pötzsch ved UiT Norges arktiske universitet har fortjenestefullt startet et landsomfattende opprop med over 300 underskrifter som så langt har fått et særlig fotfeste ved Universitetet i Bergen.
Minst 2 av 3 underskrivere er professor eller førsteamanuensis. De utgjør et sted mellom 185 og 220 av de 313. En annen gruppe på nær 1/3 er ph.d.-studenter, post-doc-er eller folk i annen forskerstilling. Samlet sett utgjør dette 9 av 10 underskrivere.
Antall førstelektorer og dosenter på lista er forsvinnende lite. De utgjør kanskje 2%, mens deres totale andel er noe over 10% av fagsida i UH-personalet. Det er ca 1.200 i dosentstigen mot 10.200 i professorstigen.
Det er ikke noe å grine over, men vi kan nøkternt slå fast at oppropet så langt er forankret i oppfatningene i professorstigen ved etablerte universiteter. Dosent-foreningen bør bidra til å utvide dette.
Over tid vil vi da også se om interessene avviker noe mellom de to stigene og hva som eventuelt må til for å forene.
Et nærliggende spørsmål er om kun forskere er legitime meningsdannere. Det er fler som bør inviteres til samtaler og analyse rundt KI-bruk i høyere utdanning. Det vil også prege hva som regnes som kritisk bruk. Skal vi nå kun basere oss på forskningens utenfrablikk. Det må også utføres omfattende eksperimentelle utviklingsarbeider der man lærer og kvalifiserer gjennom forsøksvirksomhet.
Bredt og dypt forankret praktisk erfaring er en nødvendig forutsetning for å forstå og håndtere KI-utviklingen i høyere utdanning. Kritisk – ja! men uten berøringsangst. Dette er en strategi som bør inngå i kvalifiseringssystemet og institusjonell utvikling. Dette er ikke jomfruelig mark.
- Detaljer om estimatet [HTML]
