Sema Sgaier er CEO for Surgo Health, – en selskap som leverer helsedata. Hun har bakgrunn fra Gates Foundation, Harvard og The University of Washington. I 2025 gjennomførte selskapet en spørreundersøkelse blant 1.340 amerikanske ungdommer i aldersspennet 13-24 år om vaner og holdninger til KI . Hun skriver (The Economist 30.06.26)
Vi stilte over 100 spørsmål om bruk av KI, hvordan den påvirker livene deres, og deres bredere mentale helse og livssituasjon.
Konklusjonen var at det samme KI-verktøyet fungerer radikalt forskjellig avhengig av brukerens sosioøkonomiske kontekst, hvilke hendelser som utløser stress, og deres «humankapital»: de ferdighetene og kunnskapene de besitter. Unge bruker KI på påfallende ulike måter.
46 % av ungdommene bruker generativ KI daglig eller ukentlig. 21 % oppgir at de aldri har brukt det – med begrunnelser som etiske, autonomi-, personvern- eller miljøhensyn. Skjermtid eller bruksfrekvens alene kan ikke si om KI-bruk er bra eller dårlig. Fordelene og risikoene avhenger sterkt av konteksten – hvordan den unge bruker det, og om det forsterker positive eller negative krefter i livet deres.
- For noen fungerer KI som en mobilitetsmotor. Omtrent én av ti unge er optimistiske «superbrukere» som behandler generativ KI som et verktøy for læring og muligheter. De bruker den til å utvikle egne ferdigheter, generere ideer og utforske nye karriereveier. Over to tredeler i denne gruppen sier at KI åpner nye muligheter, mens mer enn halvparten sier at den gir dem selvtillit til å løse problemer og gjør dem mer håpefulle om verden. Afro-amerikanske ungdommer og unge som opplever økonomiske utfordringer, er særlig representert i denne gruppen, noe som tyder på at KI kan utvide tilgangen til kunnskap og muligheter der andre ressurser er knappe.
- For en annen, omtrent like stor gruppe, blir KI en erstatning for sosial og emosjonell støtte som mangler i hverdagen. Denne bekymringsfulle gruppen bruker KI til samtale, emosjonell bekreftelse og råd når de føler seg isolerte. Disse hyppige brukerne rapporterer høyere grad av belastning og er overrepresentert blant dem som opplever mobbing, diskriminering eller økonomisk press. KI kan være bedre enn ingen støtte i det hele tatt. Men generelle systemer er ikke utviklet for å fylle denne rollen på en trygg måte. De kan ikke pålitelig avgjøre når en ung person bør henvises til profesjonell hjelp.
- Så finnes det dem som holder avstand til teknologien. Denne gruppen, som utgjør rundt én av ti unge, ser ikke KI som et praktisk verktøy. De er bekymret for dens konsekvenser. Deres lave bruk reflekterer i større grad en generell samfunnspessimisme enn negative erfaringer med teknologien. Vi finner at hvite ungdommer og lgbtq+-ungdom er overrepresentert i denne gruppen. For lgbtq+-ungdom forsterker KI bekymringer knyttet til overvåking og personvern.
Hvis dette skulle gjelde i Norge, er dette en nærliggende konklusjon:
Høyere utdanning må ta tak i KI og bidra til gode brukesmønstre. Det gjelder først og fremst undervisningsdesign og studentbruk i studietida, men også som formidlingstoff.
Vi trenger norske undersøkelser og nye tilnærminger til undervisningsdesign. Se også
- Jennifer Vilcarino: How Teens and Young People Use AI Tools for Learning and Mental Health Support. Education Week 05.03.26 [HTML]