Høyere utdanning hviler på tekst i fire funksjoner:
- Kunnskapsoverføring (pensum, forelesninger),
- Kunnskapsproduksjon (forskning, faglig utvikling)
- Vurdering (eksamen, andre oppgaver, meritterings-dokumenter).
- Administrasjon (info-flyt, styringsdokumenter, rapporter, utredninger).
KI berører alle fire — men ulikt og med ulikt tempo.
KI utfordrer ikke bare eksamen, men hva høyere utdanning handler om. Stemningen har endret seg fra forbud via pragmatisme til strukturell diskusjon. De langsiktige konsekvensene handler ikke primært om juks, men om hva som skjer med stillingsstruktur, maktforhold, tenkning, tillit og faglig autonomi når tekst-produksjon ikke lenger tas som pålitelig signal om kompetanse. Vurderingssytstemet er her fortsatt mellom barken og veden. Det skyldes at skrivebordsjobbene får KI-støtte og at KI kan skrive eksamens-besvarelser. De to henger sammen.
Vurderingene her er i forandring. Vi kan kanskje identifisere disse fasene:
- 2022–2023 — Sjokk og forbud. Første fagrelaterte reaksjon på KI var forbud og avvisning. Institusjoner reagerte ulikt: Noen forbød KI i innleveringer, andre søkte å integrere det i vurderingspraksisen. Sage Journals Stemningen var defensiv og reaktiv.
- 2024–2025 — Pragmatisk tilpasning under press. Nå dominerer en mer realistisk, men også mer bekymret stemning. KI-verktøy som ChatGPT er blitt like allestedsnærværende som Wi-Fi, og former stille hvordan studenter forsker, skriver og tenker. PubMed Central Spørsmålet har forskjøvet seg fra «skal vi tillate det» til «hva gjør det med læringen». Både studenter og ansatte tenderer til å overvurdere KI-bruk — og kvalitative funn viser en utbredt oppfatning om at studenter bruker KI til vurderte oppgaver i langt større grad enn selvrapporterte data tilsier. Sage Journals Det er et tillitsproblem innbakt i selve datagrunnlaget.
- Stemningen april 2026. Feltet er preget av en dobbelthet: Teknologioptimisme i edtek-sektoren kombinert med faglig bekymring blant lærere og sensorer. Det er ikke konsensus — det er splittelse langs institusjons-, fag- og generasjonslinjer. Det er også stadig flere tegn på overinvestering i KI-selskapene som vil gi en større markedsjustering.
Dette handler også om utdanningssektorens evne til egen-analyse og egen-forandring. Dersom det svikter, svekkes også dens krav om (relativ) autonomi.
Meritteringssystemet
For den aktuelle kontekst — førstelektor og dosent — har dette også betydning. Meritteringsprosessen er selv tekst-intens: pedagogisk mappe, profilerings-dokument, refleksjonsnotater og dokumentasjon av undervisnings-praksis. Hvis KI brukes i produksjonen av disse dokumentene, og vurderings-komiteene ikke har verktøy til å vurdere dette — hva måles da som merittering?
- Se også Lufta ut av KI-ballongen?
H. Høivik