Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt ptoblem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring.
Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig merverdi, velges den bort. Det peker mot en mer instrumentell studentrolle der nytte og relevans styrer deltakelse. Den tradisjonelle auditorieundervisningen mister legitimitet. Alternative læringsressurser som digitale opptak, selvstudium og kollokvier gir tilsvarende eller bedre læringsutbytte. Forelesningen utfordres teknologisk og pedagogisk.
Problemet er ikke bare fravær, men at formatet har overlevd seg selv. Studentene kan unnlate å møte eller de er fysisk til stede, men kun med et halvt øre på forelesningen og mest oppmerksomhet på egen dataskjerm.
Studentene må lære å stille gode spørsmål framfor å fores med svar på det man aldri fikk spurt om.
Det hjelper lite om underviser og institusjon insisterer på at studentene tar feil. Hvis man må tvinge fram et Clockwork Orange tyder det på at et regime står for fall. Studentene orienterer seg heller mot praksisnære lærings-situasjoner. I medisinstudiet gjelder det særlig klinisk arbeid.
Det etableres et hierarki der praksis oppfattes som «reell læring», mens teoretisk formidling har lavere status. Universitetene forsøker her å regulere oppmøte gjennom krav og forventninger, men møter en studentgruppe som opererer med stor grad av autonomi. Det skaper en styringsutfordring. Formelle krav mister effekt når studentene ikke opplever dem som faglig begrunnet.
- Institusjonene legger vekt på oppmøte som kvalitetsindikator for seg selv og studentene
- Studentene er mer opptatt av læringsutbytte i sine travle liv.
Undervisningsoppleggene er ofte ressurskrevende. Bør ressursene flyttes til mer praksisnære eller studentaktive læringsformer? Problemet krever endringer i hvordan undervisning organiseres, hva som teller som læring og hvordan teori og praksis integreres.
Lavt oppmøte avdekker et brudd mellom tradisjonelle undervisningsformer og studentenes læringsstrategier. Legitimiteten til undervisning må hvile i opplevd faglig verdi og praktisk nytte, ikke formynderi. Her er det behov for utviklingsarbeid.
PS Denne kommentator gjorde det til studievane å gå på første forelesning på hvert Blindern-kurs. Hvis den ga mindre utbytte enn selvstudium, ble de etterfølgende droppet til fordel for lesesal og kollokvium. Med unntak av den siste som ofte ga hint om eksamenstema. Men det er VELDIG lenge siden …