Nær 90% av de 40 mest populære studiene i årets universitetssøknader gjelder somatisk og mental helse, øk/ad og juss. Dette er ofte kortere eller mellomlange studier med et håndfast tilsnitt og således i samsvar med en praktisk vending.
- Helsefag er det desidert største utdanningsområdet. Helsefag er det største utdanningsområdet — over 36 000 har satt en slik utdanning på topp, og søkningen til sykepleier-utdanningene er fortsatt på et høyt nivå.
- Økonomi og administrasjon har hatt sterk vekst. Den sterke ekspansjonen av private utdanningstilbud innen økonomi og administrasjon er et tydelig kjennetegn ved norsk høyere utdanning de siste årene.
- Juss er også populært, men ikke nødvendigvis blant de aller største i volum. Rettsvitenskap ved UiO er blant studiene med flest førstevalgsøkere.
- Psykologi er også inne.
Det finnes flere mulige forklaringer. Helsefag, juss og økonomi gir relativt trygge karriereveier. Spesielt sykepleie er drevet av et åpenbart samfunnsbehov som søkerne er klar over. Juss og siviløkonom gir tilgang til prestisjefylte og godt betalte stillinger.
I ei tid preget av økonomisk usikkerhet samt KI- og annen teknologisk endring kan unge søke mot utdanninger som oppfattes som «trygge» — yrker der menneskelig nærvær, juridisk kompetanse eller forretnings-forståelse fortsatt er verdsatt og vanskelig å automatisere. Økt fokus på psykisk helse, eldrebølgen, og velferdsstats-utfordringer gjør helsefag relevant og meningsfylt for mange søkere — særlig kvinner, som utgjør over 60 % av søkerne. Økonomi/administrasjon har vokst delvis fordi private institusjoner tilbyr fleksible nettbaserte studier som når nye søkergrupper — eldre studenter, folk i jobb, folk utenfor de store byene. Men det er et åpent spørsmål om KI vil rasjonalisere kontorarbeid og økonomi de kommende år.
En betydelig vekst i studietilbøyelighet skyldes mer fleksible løsninger basert på nett og samlinger. Dette har vokst ut av erfaribgebe under covid-epidemien. Flere søkere kan og tolkes som skjult arbeidsledighet. Det er ikke mange nok gode jobber, og flere fyller på med videre- og ettetutdanning eller omskolering.
Det som faller
Lærerutdanning og humaniora faller — trolig fordi lønn og status er lav relativt til utdanningslengden, og fordi arbeidsvilkårene oppfattes som krevende. Men kanskje skjer det også en reorientering mot Europa (Khrono 26.04.26)?