Akademiske meritter

En stor gruppe meritterte undervisere møttes på Universitet i Oslo i slutten av april 2026. Man ble enige om å utrede en nasjonal overbygning over de institusjonsspesifikke meritterte gruppene. En felles paraply skal etter planen organiseres som stiftelse med et styre som blir sammensatt av representanter fra institusjoner som har slike ordninger. Alle initiativer for å løfte undervisningskvaliteten i norsk høyere utdanning må ønskes velkommen! Dette landet med 5.6 millioner er rundthåndet når det gjelder å organisere seg med styrer og stell.

Det nasjonale undervisningsakademiet skal ..

• Være stemme for meritterte undervisere og for utdanningskvalitet.  Det gjelder mer konkret å påvirke utdanningspolitikk gjennom offentlig debatt og innspill til beslutningsorganene.
• Løfte statusen til akademisk undervisning.
• Samle og dele gode undervisningserfaringer og spre god undervisningspraksis.
• Utvikle meritteringsordningen.
• Drive pedagogisk forskning på tvers av institusjoner.

Det akademiske organisasjonslandskapet får her nok en stikling. Feltet spenner fra de mer tradisjonelle fagforeningene som i tillegg til lønnskamp og forsikringordninger også organiserer fagpolitiske diskusjoner og har bredtspektrede medlemsblader og nettsteder, – som Forskerforbundet. Til det kommer en underskog av fagspesifikke forbund. Fra den annen kant kommer akademier med nestoren Det Norske Vitenskabsakademi fra 1857. Der fikk man så opprettet Akademiet for yngre forskere i 2015. Det er i denne tradisjonen at et nasjonalt akademi for meritterte henter sin inspirasjon.

Men vi har også de to karrierestigene for 1.amanuensis/professor (professorstigen) og 1.lektor/dosent (dosentstigen). De er sterkere orientert mot stillingstyper med vekt på hhv forskning og faglig utviklingsarbeid. Det gir den fordel av tydeligere funksjonelle definisjoner, selv om det også er uenighet og uklarhet om hva dette egentlig skal gå ut på.

• Det rykker i dansefoten til professorstigen der man gjerne vil utvide opprykkskriteriene ut over publiseringspoengene så organisasjonsarbeid av ymse slag også skal telle.
• Det samme skjer med krav til utviklingsarbeid i dosentstigen, der det kan leses inn ganske stort overlapp med både med de merittertes undervisningsbidrag og med de utvidede kravene i NOR-CAM for professorstigen.

I tillegg kommer bredden av stillings-funksjoner som emnansvar, gruppeledelse, studieleder og verv av ymse slag. Det er en rikholdig flora.

Felles skjebne til trøst

Alle disse organisatoriske uttrykkene må forholde seg til samme utfordring: Tekstarbeidet er i dyp forandring. Endringene er drevet av teknologiske, sosiale og økonomiske forhold i kunnskapsøkonomien.

• Noen legger hovedvekt på å forsvare det som var, også med forsøk på å forby nye tildragelser. Det gjelder forskningsartikkelen, forelesningsformatet og annet.
• Andre søker å overskride endringene ved å utvikle gevinster og så kompromisse på det som synes uunngåelig, men på det grunnlaget også yte morstand mot angrepene på menneskelige relasjoner og den kritiske tenkeevne. (I parentes: Det finnes ikke kritisk tenkning uten faktisk kritikk.)

Grensene mellom hva de enkelte KI-tilbudene gjør og ikke gjør er flytende, overlappende og i stadig endring [mer]. I akademia er altså spørsmålet

• Hvilke oppgaver får KI-støtte, – nå og i den nære framtid?
• Hvilke jobber domineres av disse oppgavene.

Siden feltet er så sterkt preget av tekstlig arbeid, er det mye som berøres av tekstteknologiene.  Det gjelder å undervise, å studere, å forske og å organisere. Enten man vil eller ei er dette forhold som akademiene og Foreningen for førstelektorer og dosenter har på sitt bord.