Mens amerikanske myndigheter hevder at KI foreløpig ikke koster noen jobben, tyder ferske data på det motsatte, særlig for nyutdannede innen teknologifag. De er oftere arbeidsledige enn gjennomsnittet. Færre enn én av fem i årskullet 2026 mener det er et godt tidspunkt å finne jobb. Dette er det laveste nivået siden 2013. Mer enn halvparten av arbeidsgivere sier de har vurdert å erstatte ansettelser på inngangsnivå med KI. Blant unge amerikanere ser også over halvparten KI som en trussel mot egne jobbmuligheter.
Basert på ti års surveydata fra National Association of Colleges and Employers sammenlignet The Economist utfall på tvers av fagfelt med ulik AI-eksponering, før og etter store språkmodellers fremvekst:
- Minst eksponerte fagfelt (utdanning, filosofi, byggteknikk): Heltidsansettelse falt med 1,5 prosentpoeng fra 2022 til 2024.
- Mest eksponerte fagfelt (informatikk, datateknologi, informasjonsvitenskap): Falt med 6,6 prosentpoeng i samme periode.
- For avgangsstudentene i 2025 fortsatte trenden. Heltidsansettelse i de mest eksponerte fagene falt fra nær 70 % til 55 % på de tre årene etter ChatGPTs lansering. Før det hadde tallene vært stabile.
Analysen antyder en korrelasjon mellom KI-eksponering i studiefag og forverrede arbeidsmarkeds-utfall etter 2022. Årsaks-forklaring er omstridt, men mønsteret — tidsmessig sammenfallende med ChatGPTs gjennombrudd og sterkest i de mest AI-sårbare fagene — er vanskelig å avvise.
For å møte dette må
- Infornatikkstudiene forskyve vekten fra opplæring i programmeri gs-språk til systemdesign.
- De humanistiske fagene bli bedre i å vurdere og korrigere KI-genererte tekster.
- Det legges vekt på relasjonelle kompetansen og på håndtering av digtale teknologier i helse-, sosial- og omsorgs-yrkene.
- Akademia ta inn over seg en større omveltning pga tekstteknologier som svekker
- Formidlingsbehovet i forelesninger.
- Eksamenssystemet med skriftlig svar som indikator på læringsutbytte.
- Verdien av utredningsforskningen.
En artikkel i The Wall Street Journal 13.05.26 beskriver hvordan karakterinflasjon i høyere utdanning har økt etter introduksjonen av ChatGPT og andre generative KI-verktøy.
En studie fra University of California, Berkeley analyserte over en halv million karakterer fra perioden 2018–2025 ved et stort offentlig universitet i Texas. Studien fant at fag med mye skriving og programmering – altså arbeidsformer som er særlig eksponert for KI-bruk – har fått en kraftig økning av beste karakter etter 2022. Forskerne mener at dette ikke nødvendigvis betyr at studentene lærer mer. Snarere antyder utviklingen at generativ KI hjelper studenter med å produsere bedre innleveringer uten tilsvarende økning i faglig forståelse. Det utfordrer karakterenes funksjon som mål på kompetanse og læringsutbytte.
Artikkelen knytter utviklingen til et bredere problem i vurdering og legitimitet i høyere utdanning. Arbeidsgivere har tradisjonelt brukt karakterer som sorteringsmekanisme ved ansettelser. Nå er dette vanskeligere fordi KI også kan forbedre søknader, CV-er og andre skriftlige arbeider. Tradisjonelle vurderings-systemer mister legitimitet dersom de ikke tilpasses en ny teknologisk virkelighet.
Læring forutsetter ofte «produktiv kamp» – altså at studenten må arbeide seg gjennom vanskelige oppgaver selv. Dersom KI overtar deler av dette arbeidet, kan studentene miste trening i analytisk tenkning, problemløsning og selvstendig formuleringsevne.
Vi er følgelig i en periode med økt behov for faglig utviklingsarbeid for høyere utdanning. Her står Norge utsatt til:
Ferske tall fra Eurostat viser nå at Norge troner alene på toppen i Europa: Hele 56 prosent av befolkningen har brukt kunstig intelligens i løpet av de siste tre månedene. (NRK 15.05.26)
