[Dette innlegget er en revidert republisering fra mai 2026.]
Høyere utdanning håndterer mange samtidige problemer. Her er et knippe utfordringer:
- Synkende ungdomskull.
- Finansielle begrensinger.
- New Public Management og sterkere administrativ kontroll.
- KI-rasjonalisering i kunnskapsarbeidet med epistemiske konsekvenser.
- Kostnadskrevende produksjon av forskningsartikler med fallende grensenytte.
- Plattformavhengighet (lock-in) i en tiltakende bruk av IT på systemnivå.
- Press mot akademisk frihet.
- …
Loven om universitets- og høyskoler slår her fast at at de ikke kan gis pålegg eller instrukser om innholdet i undervisning, forskning og formidling. Undervisere har et selvstendig faglig ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen. Så tilføyes det at dette ansvaret er begrenset av rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.
Man er f.eks. i praksis tvunget til å bruke digitale løsninger fra f.eks. Microsoft og Canvas fra Instructure som eies av aksjespekulanten KKR (Kohlberg Kravis Roberts). Disse leverandørene skaper lock-in der generativ KI blir viktigere og slik at det kan høstes inn klikk-data fra studenter og undervisere. Det er en viktig del av forretningsmodellen.
Det satt nok langt inne, men nå er det stadig flere offisielle miljøer som innser at Trump’s USA har lovbestemmelser som gir innsyn og kontroll med våre data. Vi får nærmest daglige bevis for at presidenten også kan bruke forordninger for å få gjennom sin agenda. Det er slett ikke utenkelig at amerikanerne vil strupe tilgang til kritisk datainfrastruktur for å få sin vilje, f.eks. for å annektere Grønland fra Danmark eller etablere amerikansk jurisdiksjon over norske områder.
Slike omsluttende teknologier utgjør en voksende del av ramma. Det gjør det praktisk krevende for underviser å oppfylle sitt lovpålagte personlige ansvar, – ikke bare for læringsmåten, men også læringsinnholdet.
KI gir nettopp simulerte kunnskapssynteser basert på det globale teksttilfanget. Kunnskapsarbeidet er ikke organisert på individnivå. Da svinner muligheten for personlig ansvar.
Kvalifisering til førstelektor og dosent har her interessante, krevende og betydningsfulle utviklingsoppgaver. Samtidig er ordningen under press.
1.lektor og dosent er likestilt med 1.amanuensis og professor i navnet, men ikke i gavnet.
Lønna og FoU-tid settes ofte lavere. Det er forskjell på støtteordninger og tilgang til veiledning. Det er over noen år en forsiktig vekst i antall dosentstillinger ved at 1.lektorer kvalifiserer seg, men synkende tilvekst fra lektorstilling til 1.lektor.
En delforklaring kan være at det var egeninteresse for høyskoler-på-vei-til-universitet å økte sin prosentandel av første- og toppstillinger. Det var billigere og enklere å satse på 1.lektor for eksisterende tilsatte med pedagogisk mastergrad i tillegg til en bachelor profesjonsgrad. Den tida er over med relativ overproduksjon av ph.d.-stipendiater.
Legg så til at ordningen «merittert underviser» nå er formalisert og attraktiv for dem som er eller kan tilfredsstille punktene a) – d) i kvalifikasjonskravene til 1.lektor. Det oppstår da et skille mellom to reelle kvalifiseringsløp: merittert underviser + ENTEN 1. amanuensis (ph.d.) ELLER 1.lektor. Tendensielt oppstår da
- Muligheten for å «få dobbelt opp» som 1.lektor ved det store overlapp mellom dosentstigen og meritterings-løpet. Det skaper uheldige spenninger.
- At det store (eneste?) skillet mellom de to stigene vil være avlagt ph.d. opp mot omfattende faglig utviklingsarbeid. Da må krav og omfang til ph.d. og faglig utviklngsarbeid være ulike, men på samme praktiske og «epistemiske» nivå. Det oppnår man med Frascati-manualen som normgiver.
En naturlig følge av dette kunne være at UH-institusjonene nå etablerer en mer planmessig kompetanseutvikling der
- Merittert underviser blir en tydeligere individorientert kvalifiseringsvei for det akademiske personalet med vekt på klassiske begrep om SoTL (Scholarship of Teaching and Learning), pedagogisk mappe og Schön-inspirert praksisrefleksjon over egen undervisning.
- Ph.d. forblir forskerkvalifisering som i dag.
- 1.lektor rettes eksplisitt inn mot utviklingsarbeider for praksisnær kunnskapsutvikling som dels svarer på og dels foregriper de store endringene i undervisningsoppdraget som høyere utdanning står midt oppe i.
Tredje sted
Et initiativ med tittelen Tredje sted tar et slikt utgangspunkt. Det tematiserer forholdet mellom lovfestet akademisk frihet som individuell rettighet og de sosio-tekniske og økonomisk-administrative rammene som styrer den. Det gjelder forhold rundt design og gjennomføring av undervisningsprogrammer som blant annet ..
- Dømmekraft og tilstedeværelse.
- Prosessevaluering.
- Digitale plattformer og generativ KI.
- Konsentrerte fulltidsstudier og livslang læring.
- Operativ praksis og tekstorientert teori.
- On-line fleksing og obligatoriske studiebidrag.
- Læreverk med læringsobjekter versus trykte lærebøker.
Undervisere må gjenvinne initiativet. Mer om dette.