The Devil is in the Details, heter det. Det er tydeligere i organiseringen og fordelingen av de ansattes arbeidstid i høyere utdanning.
Rektorat og HR-administrasjon tar rollen som overordnet arbeidsleder og fordeler tid I forhold til produksjonsresultat. Her er det forskningsfri fra undervisningsplikten det som regel står om.
Enkelte institusjoner innser at de også må bygge ut den fagnære digitaliseringen der det på forsøksbasis utvikles nye undervisningsformer; og til å få utviklet det digitale læringsmateriellet som understøtter slike endringer. Dette er en kvernen som maler langsomt, men som det tas fastere grep om med strammere budsjetter.
Her kan det kanskje innvendes at utvikle læringsressurser synes litt passivt og plebeisk.
Skrive lærebok, lissom ..
Men å gjøre det er en betydelig og dyptgående forandring i kommunikative og teknologiske ferdigheter som de færreste var eksponert for i egen skole- og studie-tid. Det ligger også liten opplæring i å bruke app-er på mobilen.
Digitalt forfatterskap av “læringsressurser” er å bygge digitale læringsmiljøer, læreverk og læringsobjekter med multimodalt innhold, – skrift, stillbilde, audio/video -, med nye sjangerkrav og endrede relasjoner mellom tekst, lesning og forelesning; mellom student, lærer og administrasjon. Det er en transformasjon av høyere utdanning.
Derfor er dette forunderlig tilbakeskuende. Problemet beskrives trolig best av IT-direktøren ved OsloMet, Ketil Are Lund i Khrono 04.04.24:
Vi må forberede oss på at det vil komme en bølge til, og rigge oss slik at vi er enda bedre rustet til å møte tsunamien når den treffer.
Dette er jo riktig, selv om det er formulert i nytalens frase “å bli enda bedre”, som jo betyr at vi ble tatt fullstendig på senga av ChatGPT.
Det vil slå inn i tidsplanlegging og fordeling av tid til forskning og (eksperimentelt) utviklingsarbeid.