10 teser om akademia

Her er et lite knippe påstander om tilstanden i norsk akademia:

  1. Kunnskapsarbeid sprer seg i dybde og bredde med støtte i et voksende utdannings-system som i sin tid ble utformet på grunnlag av det talte ord og papir som medium. Det europeiske universitetsideal fra tidlig 1800-tall står sterkt.
  2. Tekstsystemet ble lagt om fra papirbaserte til digitale medier 1960-2020. Dette var 1. ordens digitalisering med strøm på papiret. Det ble innført et omforent digitalt notasjonssystem for alle uttrykk som bæres av og i en omforent global infrastruktur. Denne prosessen ble godt beskrevet fra 1980-tallet av, men ikke tatt inn i akademisk selvforståelse og strategi. De gode mulighetene til selvbestemt egenforandring 2000-2020 ble derfor svakt utnyttet.
  3. Akademia preges av et kognitivt mistak om sammenheng mellom kunnskap og tekst. Virksomheten bestemmes i liten grad av den enkeltes eller de felles tanker om den, og i større grad av det håndfaste med å utvikle, lagre, distribuere og formidle fra fysiske kunnskaps-representasjoner, dvs  tekster.
  4. Uttrykk i digital notasjon blir selv gjenstand for omdanning i en pågående 2. ordens transformasjon. Dataprogrammer er også tekster. Generativ KI er det tydeligste praktiske eksempel, men ikke det eneste og det stopper ikke der.
  5. Globalt kan vi regne med 300 millioner universitetsstudenter i 2030 med økende konkurranse mellom regioner, nivåer og organisatoriske former. Veksten har vært stor også i Norge. Det skjer indre omfordeling mellom fagområder, fagnivåer, arbeidsformer, institusjonstyper og rammevilkår.
  6. Derfor er det behov for fleksible produksjons-systemer med oppmykning av et organisatorisk stivt akademia. Kraften og viljen til fagnær og kollegial egenforandring er lavere, mens blokkeringsmakten er større. Det framstår som konflikt mellom UF-personalet og ledelse/administrasjon, men handler dypere sett om omdanning av kunnskapsarbeidet.
  7. Spenningen mellom forskning (F) og utviklingsarbeid (U) i FoU uttrykker det kognitive mistaket. Man sier FoU, men mener F. Man ser da for seg – feilaktig – at forskningsartikler gir forandring på automatgir med bibehold av alt vesentlig av fortidas arbeidsformer, status og vilkår.
  8. Men det blir nå tydeligere at den akademiske virksomheten må endres gjennom konkrete utviklingstiltak. Virksomhetene må komme i samsvar med de operative betingelsene, den større utbredelsen av kunnskapsarbeid i samfunnet, de større indre endringene (som variasjoner i studenttilstrømming) og økende konkurranse rundt fordelingen av goder og ulemper.
  9. Statens endrede finansieringsmodeller og styringsprinsipper for universitetssystemet kan forstås som nasjonale tilpasninger. Tilsvarende endringer skjer i de fleste land.
  10. Det er i akademias egeninteresse å utvikle nye former for kunnskapsarbeid på faglige premisser der utviklingsarbeid kombinerer konkret forandring med ny erkjennelse. Det krever rebalansering mellom F og U, også når det gjelder tids- og ressursfordeling. Det akademiske fellesskapet trenger fornyet selvforståelse.

Se også