Medikamentregning er en av snublesteinene i sykepleierutdanningen og stryk-prosenten er stor. Utdanningene har tatt mange grep som å la studentene prøve seg så ofte de vil, men med krav om bestått før de kan begynne på 3. studieår. Det er laget app-er og digitale kompendier. Flere kommersielle løsninger er i bruk.
Dette er et problem som krever en praktisk løsning. Det er heller ikke så lite, men går i hjertet av en spenning mellom praktisk problemløsning og høyspråk i den brede høyere utdanning.
Et utgangspunkt kan f.eks. være et rett-opp-og-ned design slik generativ KI vanligvis foreslår, f.eks. med ledeteksten
Du er erfaren sykepleier og lærer. Lag disposisjon for et grundig kurs i medikamentregning for studenter med svak bakrunn i matematikk.
der svaret er en refleks av andre tekster om det samme:
“Dette kurset er designet for å styrke sykepleierstudenter med svak matematikkbakgrunn i nødvendige ferdigheter for sikker medikamentregning.
- Introduksjon
- Målsetting: Introduksjon til kursets formål, viktigheten av medikamentregning, og konsekvensene av feil.
- Kursstruktur: Oversikt over kursmoduler, tidsrammer, og evalueringer.
- Forventninger: Klarlegg forventninger til studentenes engasjement og hva de kan forvente av støtte gjennom kurset.
- Grunnleggende matematikk
- Brøkregning og prosentregning: Gjennomgang av grunnleggende regler og metoder for beregninger med brøker og prosenter.
- Desimaler: Konvertering mellom brøker og desimaler, og regning med desimaltall.
- Enhetskonvertering: Øvelser i å konvertere mellom ulike måleenheter som brukes i medikamentregning, inkludert milliliter og gram.
- Dosering av medikamenter
- Beregningsmetoder: Instruksjoner i forskjellige teknikker for doseringsberegninger, inkludert enhetsbasert og forholdsbasert metoder.
- Praktiske eksempler: Casestudier og eksempler der studentene får regne ut doseringer basert på pasientinformasjon og legens ordinasjoner.
- Infusjonshastigheter og dråpetakt
- Infusjonsberegninger: Beregning av infusjonshastigheter og total infusjonsvolum.
- Dråpetakt: Regning av dråpetakt for IV infusjoner basert på ulike dråpesystemer.
- Fortynning og blandinger
- Beregning av fortynninger: Hvordan beregne og forberede fortynninger av medikamenter.
- Sikker håndtering: Fokus på sikkerhetsprosedyrer ved håndtering av sterke medikamenter som krever fortynning.
- Sikkerhetskontroller og feilforebygging
- Sikkerhetskontrollprosesser: Protokoller for dobbeltsjekk av medikamentregninger.
- Feilforebygging: Strategier for å unngå feil i medikamentregningen og hva man gjør hvis feil oppdages.
- Evaluering og oppfølging
- Tester: Skriftlige og praktiske tester for å evaluere forståelsen og ferdighetene oppnådd gjennom kurset.
- Oppfølging: Tilbud om oppfølgingssesjoner og ytterligere ressurser for kontinuerlig læring og forbedring.”
Dette gir en vanlig “kognitivistisk” struktur. Man starter med (moraliserende?) motivasjonstale og går raskt over i den kontekstfrie matten før lærestoffet beveger seg gjennom anvendelse med nøkkelbegreper som medikament, dosering, infusjonshastighet og fortynning for å ende opp med sikringsrutiner og kontroll. Men det er jo ikke nødvendigvis slik studenter med ulik bakgrunn i matematikk lærer best.
- Matteangst: For noen har matematikkopplæring vært et tapsprosjekt det studenten har følt seg hjelpeløs og dum. Det hjelper lite å pøse på mer av det samme.
- Praktisk erfaring: For mange er det fordelaktig å legge praktiske erfaringer til grunn for å lære betydningen av nye begrepet og abstraksjoner. Det starter ikke med formler.
- Fokusert praksis: Praksisordningene kan være for svakt organisert og diffuse.
- Stresstest: En ting er å regne på tallstørrelser i avsondret ro. Men medikamenthåndtering kan jo også skje i støyete og stressende situasjoner under tidspress.
Det ville være nyttig med 3-4 nasjonale varianter av eksperimentelle utviklingsarbeider som på ulike måter tar for seg helheten i didaktisk design, læringsressurser, undervisning, praksis, øvingsordninger og eksamen. De som går løs på dette kan med fordel se generativ KI som en nyttig og arbeidssom, men ikke helt pålitelig assistent. Mange bør engasjeres i selv å prøve for å utvikle sitt personlige og profesjonelle forhold til denne skrivemåten.
Åpen publiseting og saklig kritikk gir bedre resultat. Designprinsipper, ledetekster, framgangsmåter og resultater kan f.eks. dokumenteres i form av kursmateriale, fagartikkel/kronikk, avisoppslag, på sosiale medier eller som vitenskapelig artikkel.
Godt be/grep.
En algoritme for å strukturere denne typen opplæring kan være
- Lag en uordnet liste L-P av alle navngitte og relevante praktiske prosedyrer.
- Lag en uordnet liste L-T med alle begreper med korrekt navn (=term) som beskriver eller begrunner operasjonene.
- Gjenta: Sorter L-P og L-T i rettede lenkede lister slik at det etableres didaktisk begrunnet læringssti mellom elementene i hver av de to listene og mellom dem. Rekkefølge bør hvile på erfaringsbaserte og mer teoretiske begrunnelser.
- Legg inn repetisjonsløkker og begrepsaggregater.
Slike strukturer legges til grunn for multimodale uttrykk som skrift, stillbilde, audio/video, animasjon, 2D og 3D interaktiv grafikk/simulering mm. De produseres for samspill mellom flere aggregatnivåer av fysiske og digitale læringsobjekter, læreverk/kompendier og læringsmiljøer. Læringsmiljøet har mange enkle og komplekse oppgaver og øvinger. Den enkelte underviser oppfordres til å utvikle personlig vri og samtidig arbeide i nettverk for erfaringsdeling med andre i samme situasjon. Det er nødvendig med helhetlige eksempler og øvelser for medikamenthåndtering-i-kontekst. Lærestoffet lages og kurateres for gjenbruk mellom institusjoner av lik og ulik type.
Her er et forslag til begrepsliste fra ChatGPT som (selvsagt) må etterprøves og kvalitetssikres. De fleste termene kan peke ut over sykepleiers operative medikamenthåndtering og praktiske regning.
