Foreningen for førstelektorer og dosenter
Et 50-talls medlemmer (og ikke-medlemmer) av Dosentforeningen har tatt KI-orienterte arKItekt-kurs 2024-26. Der ble det utviklet kursmateriell, vi har vurdert faglig utviklingsarbeid, delt erfaringer og sett på opprykkskrav og søknad der KI kan spille en rolle. Det inngår i et perspektiv på … .. digitalt støttet utdanning som et «tredje sted» for læring. Det utvikles Read More …
Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt ptoblem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring. Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig Read More …
Ledelsesteoretikere i norsk akademia mener som seg hør og bør mye og ofte om ledelse av akademia. Professor Rune Todnem By (Khrono 06.04), og dosent Trond Blindheim og professor Tom Karp (Khrono 04.04) er hhv for og mot å anvende NPM (New Public Management – også omtalt som lederisme) i sektoren. Denne diskusjonen synes evigvarende, Read More …
Høyere utdanning hviler på tekst i fire funksjoner: Kunnskapsoverføring (pensum, forelesninger), Kunnskapsproduksjon (forskning, faglig utvikling) Vurdering (eksamen, andre oppgaver, meritterings-dokumenter). Administrasjon (info-flyt, styringsdokumenter, rapporter, utredninger). KI berører alle fire — men ulikt og med ulikt tempo. KI utfordrer ikke bare eksamen, men hva høyere utdanning handler om. Stemningen har endret seg fra forbud via pragmatisme til Read More …
Kommentar Helge Høivik 31.03.26 Knut Ørke, Maria Danielsen og Holger Pötzsch ved UiT Norges arktiske universitet har fortjenestefullt startet et landsomfattende opprop med over 300 underskrifter som så langt har fått et særlig fotfeste ved Universitetet i Bergen. Minst 2 av 3 underskrivere er professor eller førsteamanuensis. De utgjør et sted mellom 185 og 220 Read More …
Janne Eide Solvang og Aranya Rusli ved Fagskolen Kristiania hadde et interessant innlegg i en pågående debatt (Khrono, 28. mars 2026). Innlegget er tilsvar til en kronikk av Luth-Hanssen og Raaheim, som argumenterte for at fagskolenes rolle er å omsette forskningsbasert kunnskap fra UH-sektoren til praktiske ferdigheter — og som advarte mot at den nye Read More …
I et interessant innlegg i Khrono 16.03.26 skriver WIlson, Haraldsrud, Tveit og Røberg-Larsen om virkningsfulle pedagogiske grep. Artikkelen presenterer et konsentrert sett av tiltak som retter seg mot et kjerneproblem i høyere utdanning. Det gjelder spenningen mellom overfladisk kunnskapsreproduksjon og reell faglig mestring. Tiltakene kan forstås som en forskyvning fra å dekke innhold gjennom forelesningene Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og formidles? Hvilke spørsmål Read More …
Intervjuserien Min doktorgrad i Khrono er populær med sitt preg av hjemme-hos-reportasje. Men framviser den overordnede faglige mønstre? Her er et lite og lett redigert knippe som er kvernet gjennom ChatGPT med ledeteksten: Gå grundig gjennom alle reportasjene om doktorgrad på https://www.khrono.no/cse?q=Min+doktorgrad og gjør en analyse og opplisting av de vitenskapelige funn. Tendenser Institusjonelle variasjoner er Read More …