Foreningen for førstelektorer og dosenter
Vi må nå bli bedre til å håndtere forholdet mellom tanken, den skriftlig representasjon og operativ handlingsferdighet under trykket fra kunstig intelligens. Hvordan er de ulike og hvordan overlapper og integreres de? Dette er klassisk epistemologiske skiller som lar seg beskrive. Ulikheten. Faglig tale og den skriftlig representasjon er proposisjonell. Der artikuleres at noe er Read More …
Det faglige utviklingsarbeidet som kreves for opprykk til førstelektor og dosent, har både praktiske og teoretiske begrunnelser. Det første oppleves i det daglige som en spenning mellom det som er og hvordan det burde være. Det kan skje som et sammenbrudd av den tilvante orden eller at ting ikke virker så godt. Det andre inngår Read More …
I mai 2026 har det vært en praksis-diskusjon i Khrono knyttet til utøver-kompetanse hos biologispesialistene i helsevesen og matindustri. Det er del av en større renning. Bakom lurer KI. Når noen nyutdannede ikke får jobb mens det er mangel på andre, må fagmiljøene vurdere tiltak: Flytte på studieplasser til utdanninger som gir jobb (eks.: bioingeniør) Read More …
Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt problem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring. Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig Read More …
I et interessant innlegg i Khrono 16.03.26 skriver WIlson, Haraldsrud, Tveit og Røberg-Larsen om virkningsfulle pedagogiske grep. Artikkelen presenterer et konsentrert sett av tiltak som retter seg mot et kjerneproblem i høyere utdanning. Det gjelder spenningen mellom overfladisk kunnskapsreproduksjon og reell faglig mestring. Tiltakene kan forstås som en forskyvning fra å dekke innhold gjennom forelesningene Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og formidles? Hvilke spørsmål Read More …
Intervjuserien Min doktorgrad i Khrono er populær med sitt preg av hjemme-hos-reportasje. Men framviser den overordnede faglige mønstre? Her er et lite og lett redigert knippe som er kvernet gjennom ChatGPT med ledeteksten: Gå grundig gjennom alle reportasjene om doktorgrad på https://www.khrono.no/cse?q=Min+doktorgrad og gjør en analyse og opplisting av de vitenskapelige funn. Tendenser Institusjonelle variasjoner er Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …