Foreningen for førstelektorer og dosenter
Her har jeg tatt utgangspunkt i to Ph.D.-kurs om profesjonsteori, kalt Innføring i profesjonsteori og Fordypning i profesjonsteori ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. De er bygd på samme lest over 2 eller 5 sammenhengende dager med faglærers forelesninger, gruppediskusjoner og framlegging fra deltakerne. De siste skriver også 10-siders essays (3.000 ord) der det forventes transparens om Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …
Personlig hjertesukk Under daglig ledelse av Liv Dingsør promoterer DIgital Norway seg sjøl som .. et resultat av behovet for en nøytral, effektiv og samlende aktør, som jobber for å utvikle det digitale Norge og skape fremtidig konkurransekraft. Vi mobiliserer til handling – og vi får ting til å skje. Generativ kunstig intelligens er her Read More …
Når teori og praksis opererer i adskilte «siloer», risikerer utdanningen – og i dette tilfellet også velferdssystemet – å miste kontakt med de virkelige behovene. Forfatteren av dette innlegget i Aftenposten 26.08.25 er sykepleier, helsefagslærer og pårørende. Hun fletter sammen komplekse perspektiver og peker på hvordan en akademisk omtanke om velferd ikke får gjennomslag når Read More …
Mange medlemmer i Forening for førstelektorer og dosenter – Dosentforeningen – kan stille som veiledere og sitte i kommisjoner for å vurdere opprykk. Med nye opprykkskriterier, og mange år der det nok også har skjedd en feiltolkning av de tidligere kriteriene, er det nå behov for oppussing. Det forsterkes av tendensen til å premiere artikler Read More …
Dr. Philos Sigrid Skutvik argumenterer for å styrke kunnskapsstruktur og formalia rundt det faglige utviklingsarbeidet (Khrono 11.07.25). Med henvisning til nye opprykkskriterer i dosentstigen kommenterte Dosentforeningens Helge Høivik: Faglig utviklingsarbeid er sentralt kriterium i ny forskrift for opprykk i dosentstigen som gjelder fra 01.08.2024. .. På begge nivåer vises det til internasjonale eller nasjonale standarder. Read More …
Det er behov for profesjonsutøvere med faglig ballast og læringsevne i helse, omsorg, utdanning, teknologi og kulturfag. Behovet for kvalifiserte sjukepleiere, sosialarbeidere, lærere, ingeniører, bibliotekarer og medievitere er ikke bare spørsmål om antall, men også om variasjon, fantasi og fleksibilitet, Profesjonsutdanningene representerer en type akademisk virksomhet der teori og praksis må flettes sammen på måter Read More …
Ledetekst: Her er noen kunnskapsorienterte ferdigheter som er nyttige i helse- og sosial-profesjoner: Godt kjennskap til alle viktige medisiner, deres aktive virkestoffer og mulige sideeffekter, hvordan riktig kosthold kan styrke eller erstatte kommersielle medisiner, hvorfor og hva slags trening og fysisk aktivitet som er nyttig for ulike alderstrinn og ulike skader og lidelser, forstå familie- Read More …
Den amerikanske juryen har ennå ikke kommet tilbake for å avsi dom, men det er mange spekulasjoner om hva den vil bli: Vil KI skape liten, stor eller katastrofalt stor arbeidsledighet? Hvem rammes? De nyutdannede akademikerne? Eldre arbeidstakere? Jamt fordelt over alle aldersspenn? En artikkel i New York Times 07.07.25 tar opp temaet, – her Read More …
Ki-generert innhold gjør at skriveferdighet er blitt en upålitelig indikator på læring. Det føyer seg til andre utviklingstrekk: Arbeidslivet krever ikke bare akademisk forståelse, men også evne til å anvende kunnskap i komplekse kontekster. Kunstig intelligens og annen automatisering overtar eller bidrar til å løse rutinepregede og regelstyrte oppgaver. Arbeidsgivere etterspør derfor ferdigheter som problemløsning Read More …