Foreningen for førstelektorer og dosenter
For knapt 2 år siden hadde dette nettstedet et innlegg om teknikk, tekst og tanke: Det rinner i hu når Nate B. Jones gjør seg følgende refleksjon om KI-året 2025: Jeg bar i mange år på en mental modell som skilte mellom tekniske og ikke-tekniske personer. De opererte i ulike verdener og brukte ulike verktøy. Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen “akademisk” er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene “der ute” får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …
Når teori og praksis opererer i adskilte «siloer», risikerer utdanningen – og i dette tilfellet også velferdssystemet – å miste kontakt med de virkelige behovene. Forfatteren av dette innlegget i Aftenposten 26.08.25 er sykepleier, helsefagslærer og pårørende. Hun fletter sammen komplekse perspektiver og peker på hvordan en akademisk omtanke om velferd ikke får gjennomslag når Read More …
Det er behov for profesjonsutøvere med faglig ballast og læringsevne i helse, omsorg, utdanning, teknologi og kulturfag. Behovet for kvalifiserte sjukepleiere, sosialarbeidere, lærere, ingeniører, bibliotekarer og medievitere er ikke bare spørsmål om antall, men også om variasjon, fantasi og fleksibilitet, Profesjonsutdanningene representerer en type akademisk virksomhet der teori og praksis må flettes sammen på måter Read More …
Ledetekst: Her er noen kunnskapsorienterte ferdigheter som er nyttige i helse- og sosial-profesjoner: Godt kjennskap til alle viktige medisiner, deres aktive virkestoffer og mulige sideeffekter, hvordan riktig kosthold kan styrke eller erstatte kommersielle medisiner, hvorfor og hva slags trening og fysisk aktivitet som er nyttig for ulike alderstrinn og ulike skader og lidelser, forstå familie- Read More …
Ki-generert innhold gjør at skriveferdighet er blitt en upålitelig indikator på læring. Det føyer seg til andre utviklingstrekk: Arbeidslivet krever ikke bare akademisk forståelse, men også evne til å anvende kunnskap i komplekse kontekster. Kunstig intelligens og annen automatisering overtar eller bidrar til å løse rutinepregede og regelstyrte oppgaver. Arbeidsgivere etterspør derfor ferdigheter som problemløsning Read More …
I idehistorisk perspektiv sto det en splittelsen mellom kunnskapens sofia og fronesis. Allerede de gamle grekere: Et sentralt trekk ved fronesis er dermed at den angår handlingslivet. Aristoteles skiller mellom praktisk fornuft eller visdom – fronesis – og teoretisk fornuft eller visdom – sofia. (SNL). Platon: Sann kunnskap (episteme) er innsikt i det evige og uforanderlige. Den sansemessige Read More …
Studieteknikk er et område av Teknikken, – et instrumentelt og optimalisert forhold til alt og alle som redskaper i en eller annen tjenestefunksjon: Lese for å skrive for å stå til eksamen for å få jobb for å betale husleia for å .. Altså: Lese for å betale på lånet. Denne lenka er brutt. Du Read More …
I et Khrono-innlegg beskriver professor Cathrine Torbjørnsen Halås sitt kunnskapsteoretiske syn som begrunnelse for mastergrad i barnevernet. Hovedpunktene kan kanskje summeres slik: Erfaring garanterer ikke kunnskapsutvikling: Erfaring må bearbeides gjennom bevisst tenkning, analyse og diskusjon for å bli til dypere forståelse og anvendbar kunnskap. Fare for negativ læring: Ureflektert erfaring kan forsterke feiloppfatninger eller skadelige rutiner Read More …