Foreningen for førstelektorer og dosenter
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Redaktør for FORSKNING.NO Aksel Kjær Vidnes åpnet konferansen med krisemarkører som Blodbad Hjerteinfarkt Fabrikert møl … før han introduserte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til keynote. Hun erkjente mange av utfordringene som er blitt godt kjent gjennom Khrono og Forskerforum denne høsten, men pekte også på pågående mobilisering til forsvar av forskningsregimet og høyere Read More …
Denne årlige rapporten gir en oversikt over viktige dimensjoner i KI-utviklingen. Kommentatoren Nate B. Jones gir et kjapt sammendrag: Det handler i økende grad om å bygge sammen og endre arbeidsoppgaver og institusjonelle forhold framfor å utvikle mer avansert maskinvare og opptrening av store språkmodeller. Teknologien fortsetter å utvikle seg der Kinas Alibaba med Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I UHR sine veiledninger for opprykk til førstelektor og dosent fra 2007 og 2025 spiller refleksjon en betydelig rolle. Men termen har fått en nesten rituell betydning. Søknader, veiledninger og bedømmelser viser til «refleksjon» som nærmest et selvstendig kvalitetskriterium, men uten å klargjøre hva som faktisk etterspørres og på hvilket analytisk nivå. Dermed har ordet Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …
Her har jeg tatt utgangspunkt i to Ph.D.-kurs om profesjonsteori, kalt Innføring i profesjonsteori og Fordypning i profesjonsteori ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet. De er bygd på samme lest over 2 eller 5 sammenhengende dager med faglærers forelesninger, gruppediskusjoner og framlegging fra deltakerne. De siste skriver også 10-siders essays (3.000 ord) der det forventes transparens om Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …
Nasjonalt vitensarkiv (NVA) ble offisielt lansert 1. oktober 2025. Eldre innførsler fra CRISTIN og Brage er på vei over. Cristin (Current Research Information System in Norway) var det nasjonale forskningsinformasjons-systemet fra 2010. Brage er et konsortium for lokale institusjonelle vitensarkiver der universiteter, høgskoler m.fl. har lagret publikasjoner, studentarbeider, rapporter og annet materiale. NVA skal nå bidra Read More …
Når teori og praksis opererer i adskilte «siloer», risikerer utdanningen – og i dette tilfellet også velferdssystemet – å miste kontakt med de virkelige behovene. Forfatteren av dette innlegget i Aftenposten 26.08.25 er sykepleier, helsefagslærer og pårørende. Hun fletter sammen komplekse perspektiver og peker på hvordan en akademisk omtanke om velferd ikke får gjennomslag når Read More …