Foreningen for førstelektorer og dosenter
Det faglige utviklingsarbeidet som kreves for opprykk til førstelektor og dosent, har både praktiske og teoretiske begrunnelser. Det første oppleves i det daglige som en spenning mellom det som er og hvordan det burde være. Det kan skje som et sammenbrudd av den tilvante orden eller at ting ikke virker så godt. Det andre inngår Read More …
I mai 2026 har det vært en praksis-diskusjon i Khrono knyttet til utøver-kompetanse hos biologispesialistene i helsevesen og matindustri. Det er del av en større renning. Bakom lurer KI. Når noen nyutdannede ikke får jobb mens det er mangel på andre, må fagmiljøene vurdere tiltak: Flytte på studieplasser til utdanninger som gir jobb (eks.: bioingeniør) Read More …
Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt problem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring. Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig Read More …
Se også innspill til høring om nye opprykkskriterier (2024). Faglig utviklingsarbeid må styrkes som særegen kvalifisering i høyere utdanning. Et praktisk utgangspunkt er avviklinga av publiseringsindikatoren i finansierings-systemet, – et skifte som springer ut av et voksende legitimitetsproblem. Kjerna i utviklingsarbeidet er systematiske forsøk på forbedringstiltak. Det er begrunnet intervensjon i eksisterende praksis. Det er Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I UHR sine veiledninger for opprykk til førstelektor og dosent fra 2007 og 2025 spiller refleksjon en betydelig rolle. Men termen har fått en nesten rituell betydning. Søknader, veiledninger og bedømmelser viser til «refleksjon» som nærmest et selvstendig kvalitetskriterium, men uten å klargjøre hva som faktisk etterspørres og på hvilket analytisk nivå. Dermed har ordet Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …