Foreningen for førstelektorer og dosenter
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
Dosentforeningen har et fornuftig fundament i de verdiene førstelektorer og dosentene bringer til torgs. På dette grunnlag ønsker foreningen å være representert når aktuelle spørsmål for karrierestigen diskuteres i UH-sektoren. Hvilke verdier er det snakk om? Skal stillingsopprykk tilstås i kraft av at søkeren besitter, demonstrerer eller realiserer bestemte verdier? Dette bør utforskes og analyseres. Read More …
Ordningen med karriereutvikling til førstelektor og dosent kan bidra til institusjonelle og individuelle gevinster. Det trengs. UH-sektoren har mangt å ta tak i: Å håndtere svekkede kunnskaps- og leseferdigheter hos begynnerstudentene. Skjerm- og covid-generasjonen er kommet i studiealder. Fagspråk er tenke-. vurderings- og kommunikasjons-redskap, men det er vanskelig å tilegne seg når man ikke leser Read More …
Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I UHR sine veiledninger for opprykk til førstelektor og dosent fra 2007 og 2025 spiller refleksjon en betydelig rolle. Men termen har fått en nesten rituell betydning. Søknader, veiledninger og bedømmelser viser til «refleksjon» som nærmest et selvstendig kvalitetskriterium, men uten å klargjøre hva som faktisk etterspørres og på hvilket analytisk nivå. Dermed har ordet Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …
Nasjonalt vitensarkiv (NVA) ble offisielt lansert 1. oktober 2025. Eldre innførsler fra CRISTIN og Brage er på vei over. Cristin (Current Research Information System in Norway) var det nasjonale forskningsinformasjons-systemet fra 2010. Brage er et konsortium for lokale institusjonelle vitensarkiver der universiteter, høgskoler m.fl. har lagret publikasjoner, studentarbeider, rapporter og annet materiale. NVA skal nå bidra Read More …