Dosentveien

 ~ 2.085 sidevisninger

Høyere utdanning har interessante og krevende utfordringer. Her er noen forslag til utviklingsprosjekter.

  • Bra med 12 mill i forskningsmidler på digitalisering i utdanningene (Aftenposten 15.09.25)! Det er like viktig å arbeide systematisk med å utvikle ny praksis for undervisningsdesign, fleksibelt og nasjonalt rettede løsninger for framstilling, bruk, deling og forbedring av faginnhold, simulering m.v.

    Digitalt kursarkiv for selvstudier. Et kuratert, felles, tverrfaglig og åpent digitalt arkiv med modulbaserte kurs og læringsressurser, tilgjengelig for kontinuerlig selvstudium og/eller lærerledet studium og tilpasset progresjon.

    • Innhold utvikles og vedlikeholdes av fagpersoner i samarbeid med relevante samfunnsaktører, og av studentene.
    • Alle kursmoduler klassifiseres med læringsutbytte, nivå, faglig forankring og relasjon til praksisfeltet.
    • Digitale læringsaktiviteter inkluderer oppgaver, refleksjonsspørsmål og eksempler fra praksis.
    • Kunstig intelligens benyttes til kuratering og støtte læringsforløpets framdrift og til å gi formative tilbakemeldinger.
    • Suppler med originalartikler med plass til didaktiske lærebøker også.
  • Arbeidslivsorientert og veiledet praktikum. Studentene deltar i et systematisk utviklet praktikum i simulerte og autentiske arbeidssituasjoner, nært integrert med utdanningsinstitusjonens fagmiljøer.
    • Praktikumet er strukturert med faglig og profesjonell veiledning fra både arbeidslivet og utdanningsinstitusjonen.
    • Studentene skal bidra til reelle oppgaver og utfordringer i praksisfeltet og utvikle profesjonell dømmekraft gjennom tekststudier, egen analyse og veiledning.
    • En prosess av opplevelser, erfaringer og resultater dokumenteres og deles i form av multimodale bidrag og refleksjonsnotater.
  • Sertifiseringsprosess. I stedet for avsluttende eksamener vurderes studentenes utvikling gjennom en akkumulert og kvalitetssikret følgeprosess. Deler av denne porteføljen er offentlig tilgjengelig og gjenspeiler individuell utvikling og faglig verdi for praksisfeltet.
    • Studentbidrag inkluderer løsningsforslag, faglige ressurser, analysearbeid og praksisrefleksjoner der noen deler kan legges inn i kursarkivet etter faglig evaluering og kuratering.
    • Evalueringssystemet inkluderer medstudentvurdering, profesjonsbasert vurdering og akademisk vurdering i kombinasjon.
    • Sertifisering skjer gradvis. Kompetansebevis er modulbasert, knyttet til oppnådde ferdigheter og dokumentert praksis.

Kanskje Aristoteles’ begreper om techne, fronesis og praxis kan være relevante? De gir et klassisk og fruktbart sett av forestillinger som kan beskrive eksperimentelt utviklingsarbeid:

  • Techne betegner den håndverksmessige innsikt og ferdighet – evnen til å produsere noe i tråd med materialer, verktøy, regler, prosedyrer og erfaring. I møte med KI må f.eks. studenter og lærere trenes i hvordan digitale tekst kan anvendes med presisjon og kreativitet i undervisning og læring. Det innebærer teknisk mestring og forståelse for materielle, sosiale og tekstlige strukturer, mulighetsrom, tid og rytme; og de mange begrensningene i det narrative felt.
  • Fronesis er praktisk klokskap, dømmekraft og evnen til å navigere i komplekse situasjoner. Det er nettopp fronesis som gir begrepsmessig bidrag til ansvarlig bruk, for vurdering av hva som bør automatiseres, og for når menneskelig innsikt bør modifisere eller dominere.
  • Praxis er handling med et formål også i seg selv – praksis som ikke bare er middel for å nå mål utenfor seg selv. Det er også et uttrykk for verdi og mening i seg selv. I utdanningssammenheng betyr det å se undervisning, forskning og samarbeid som meningsfull virksomhet i egen rett, ikke bare som produksjon av resultater, kandidater eller data.

Samtidig er det viktig å se samvirket. En kompetent fagperson, enten lærer eller student, utvikler techne i samspill med fronesis, og realiserer begge i en situert praxis. Når KI integreres i akademiske prosesser, risikerer vi f.eks. å forenkle denne dynamikken ved å overlate oppgaver til maskiner som mangler dømmekraft og verdianknytning.

Profesjonsutdanningene for skole, helse/sosial og ingeniørfag må utvikle kunstferdige kombinasjoner av den håndverksmessige og ‘åndverksmessige’ utøvelsen. Det fordrer ferdighetstrening, men også analytisk-kritisk holdning til teknologiene vi tar i bruk. Det er ikke nok med prosedyrer og retningslinjer – vi trenger rom for teoretisk perspektiv, øvelse, feilbarhet og utvikling av godt skjønn.

Innføringen av generativ kunstig intelligens (KI) gir ikke bare nye redskaper til dette, men en kulturell og epistemologisk (kunnskapsteoretisk) forandring. Sammen med annen teknisk og økonomisk omdanning reiser IT og KI nye spørsmål om kunnskapens og ferdighetenes plass og forholdet mellom dem. Uten videre foredling forandrer f.eks. KI tekst til det vi kanskje kunne kalle tek/st – et manipulativt og prosesserbart materiale – og bringer den inn i den bredere teknifisering av samfunnet og markedet. Narrativet får redusert betydning. Dette skjer parallelt med en forskyvning fra refleksjon og innsikt til det som sies å være mer effektiv produksjon og optimalisering, – som nettopp er teknikkens overordnede definisjon.

Dersom universitetene tar på alvor at KI er en transformativ kraft, må de også styrke studentenes evne til å utvikle seg som praktikere under nye betingelser, ikke bare som forvaltere av teoretisk kunnskap. Det gjelder i særlig grad utviklingsarbeid som kombineres med undersøkelsesmetoder, dataanalyse og formidling.

Dosentstigen i praksis

HK-DIR sin Database for statistikk om høyere utdanning viser antall i de ulike stillingstypene.

  • Forskningsveien til professorat via førsteamanuensis er klart dominerende over den alternative kvalifiseringsveien,
  • Forskningsrettede stillinger vokser jevnt, mens den alternative veien holder seg stabilt lav.
  • Det er balanse i utvikling og like mange førsteamanuenser og professorer. Det er stor avstand mellom antall førstelektorer og dosenter, og lav tilvekst.

Tabellene nedenfor viser aldersfordeling for førstelektor og dosenter. Å merke seg er en tilnærmet dobling av antall dosenter i private høgskoler fra 11.45 stillingsenheter i 2020 til 20.1 i 2024. Men antallet er fortsatt lavt. Antall førstelektoret på universitetene er på fallende kurve, – ned 5% 2020-24.

Blant universiteten, og da særlig de som nylig har endret status fra høgskole, er rekrutteringsgrunnlaget å finne blant lektorer, universitets – og høgskole-lektorer. Mange har her pedagogisk utdanning som hovedgrunnlag, eller har lagt en pedagogisk mastergrad over en annen profesjonsutdanning på bachelornivå. Dosentstigen er relevant for mange faglige retninger. Kjernen er å finne i helsefag med vekt på sykepleie, lærer- og ingeniør-utdanning. De utgjør ca 70% av grunnlaget der.

I 2024 var det 212 dosenter med over halvparten av disse på universitetene. Der er det særlig USN, OsloMet og UiT som topper lista med noe over 20 på hvert sted, fulgt av Nord og NTNU. Dosentene finnes særlig i lærerutdanningene. Det er derfor ikke overraskende at tanker om profil og opprykkskriterier bærer preg av perspektiv og tankegods derfra.

Vi kunne kanskje også stipulere utviklingen slik 2019-2024:

  • Dosentene rekrutteres i hovedsak fra førstelektorene. Noen, – både førstelektorer og dosenter – , går også av med pensjon i  perioden. La oss da si at 20 dosenter og 40 førstelektorer ble pensjonister e.l. Det ville innebære at antall dosenter på 185 i 2019 ble supplert med (brutto) tilvekst på 47 (212-185+20) de 5 åra, dvs 9 pr år.
  • Førstelektorene forblir i stilling eller rykker opp til dosent eller gjør noe annet. Av de 998 førstelektorene i 2019 er det altså her anslått at netto reduksjonen på 17 fra 998 til 981 skyldes at 47 ble dosenter, mens 40 ble pensjonister e.l. Da var det brutto nyrekruttering på 70 i denne perioden, – ca 14 pr år.

Av besøksstatistikken for foreningens nettsted kan vi også stipulere interesse. Antallet har vokst fra den første starten våren 2023. Rundt halvparten av alle besøkende kom i første halvdel av 2025.

Vi kan kanskje anslå at et sted mellom 300 og 500 personer vurderer eget opprykk. Kanskje de fordeler seg med noen fler som søker førstestilling enn de som allerede er der og vurderer opprykk til dosent. En relevant Facebook-gruppe som dosent Katja Hakel har hånd om, har 700 medlemmer.

Nye kriterier

Å fremme dosentstigen omfatter det å utvikle og konsolidere forståelsen av hva den kan gå ut på. For de fleste går den via stilling som førstelektor. De formelle kriteriene for det er endret fra 01.08.24. Det skjer i en sektor med store variasjoner, strammere økonomi og ny tekstteknologi. Fagskolene kommer også til.

Det springende punktet er hvordan man kan kvalifisere seg på ulike måter, dvs. etter ulike kriterier, men på samme nivå. Her er det særlig to ting å merke seg

  • Omfangskriteriet er ikke så problematisk siden dette kan etterprøves empirisk i forhold til hva som vanligvis legges i arbeidet med en (eventuelt to) Ph. D. I praksis regnes doktorgradsarbeidet til 3 årsverk.
  • Det mest krevende å finne ut av er de ulike tolkninger og operasjonaliseringer av formuleringer som ulike, men samme nivå. Med en metafor kan vi sammenligne høydehopp og lengdehopp som begge er hopp med tilsats. Men det blir feil å måle høydeopp etter horisontalen og lengdehoppene etter vertikalen.

Det kan også være verdt å se på sammenheng mellom omfang og nivå. En ting er at man ikke får opprykk for lang og tro tjeneste. Men barnet kan helles ut med badevannet hvis man ikke ser behovet for modning i erfarings- og utviklings-arbeidet. Særlig opprykk til dosent, men også førstelektor, inngår i den helhetlige kvalitetsutviklingen i UH-sektoren. Man bør unngå inflasjon og et B-stempel.

Ordningen merittert underviser kommer også inn som en særegen kvalifisering med lønnsopprykk og ny stjerne på jakkeslaget. Antall meritterte undervisere øker og vi kan kanskje se for oss en årlig tilvekst på 1% av UF-tilsatte, – opp mot  200 nye pr år. Er det overlapp eller sammenfall mellom relevante og spesielle kvalifikasjoner for undervisning og kravene til merittert underviser?