Opprykkskrav

> 980 sidevisninger

Her har vi samlet referanser til åpent tilgjengelig materiale av relevans for kvalifisering til førstelektor og dosent.

Ut over felleskravene er dette de overordna formuleringene som gjelder opprykk i dosentstigen:

 

Utviklingsarbeid er terskelkrav (minimumskrav). Det kan ikke erstattes av forskningsartikler. Men de siste kan toppe arbeidene som legges fram. Eksperimentelt utviklingsarbeid er vitenskapelig virksomhet når det tilfredsstiller bestemte krav som beskrevet i Frascati-manualen (se øverst).

For opprykk i dosentstigen gjelder bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven § 3-4 og § 3-5 som  minstekrav (terskelkrav), jfr. § 3-10:

Det er altså institusjonene selv som fastsetter kriterier innen de føringene som er gitt i lov og forskrift, og slik at de fortsatt tilfredsstiller minstekravene i § 3.

  • Lovdata:
    • Lov om universiteter og høgskoler. [HTML].
    • Tidligere forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av 2006.
      • §1-3 Kriterier for ansettelse i stilling som dosent. [HTML]
      • §1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor. [HTML]
    • Tidligere forskrift om endring i Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av 2019 [HTML]

Faglig utviklingsarbeid skal være i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder. Internasjonalt gjelder dette særlig OECD’s Frascati-manual.

Manualen er viktig fordi den klargjør hva som må tilfredsstilles for at det faglige utviklingsarbeidet kan kalles vitenskapelig.  Vi får med det et mulig skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig faglig utviklingsarbeid

Terskelkrav i dosentstigen er undervisningserfaring og bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå.

Kriteriene sies også å skulle være på overordnet nivå. Den vanlige måten å håndtere slike nivåbeskrivelse er gjennom klassifikasjonsteoriens lære om forholdet mellom term og begrep. Termen er begrepets navn. En overordnet term (Broader Term) er da navnet på et mer allment begrep som dekker flere underordnede begreper og deres termer. De underordnede termene er presiseringer av den overordnede. Således kan vi ha hierarkiet

  • Utviklingsarbeid
    • Fagllg utviklingsarbeid
      • Vitenskapelig faglig utviklingsarbeid (=eksperimentelt)

Her er utviklingsarbeid den overordnede term og på overordnet nivå. Men nivå har også en annen betydning. Det høye nivå er vanskeligere, mer krevende, mer verdifullt osv. Når et faglig utviklingsarbeid skal være på høyt eller høyeste nivå, menes som regel det motsatte av det mest allmenne – les: alminnelige – nivå. Da representerer vitenskapelig faglig utviklingsarbeid en underkategori av alle utviklingsarbeider og slik at det stilles spesielt strenge krav til dem.

Det er her kanskje mer hensiktsmessig å arbeide med minstekrav (terskelkrav) på høyt/høyeste nivå og eventuelle institusjonelle tilleggskrav.

Noter samtidig at institusjonene selv skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen.. tilpasset hver stillingskategori. For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet. .. Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå.

NB: Dette ligner i stort på kravene for å bli merittert underviser. [HTML]

UHR har i sin veiledning lagt vekt på at søkere til opprykk må erklære et pedagogisk ståsted. Det innebærer en markering av en eller en kombinasjon av de pedagogiske teorier og retninger man kan erkjenne seg til som f.eks. sosialkonstruktvisme eller situert læring. Dette har ikke dekning i lov og forskrift. Man kan spørre om det er UHR eller statens oppgave å avkreve tilslutning til den ene eller andre teori, det være seg pedagogiske eller andre disipliner.

KI kan nå generere fiktive presentasjoner av hvilket ståsted som helst. Det reduserer verdien. Men sammenfarning og kritisk drøfting av pedagogiske teorier stilt opp mot hverandre og observerbar praksis er selvsagt nyttig. Det kan skje som faglige bidrag. De vurderes da for originalitet, tyngde og funn som i andre arbeider.

  • Engelsk skal ikke fortrenge norsk som arbeidsspråket i akademia. Her skjerpes kravene.

Se også

  • Universitets- og høgskolerådet sine gamle veiledninger:
    • Veiledning for søknad om opprykk til dosent. [PDF]
    • Veiledning for deg som vil søke om opprykk til førstelektor. [PDF]
    • Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering om opprykk til førstelektor. [PDF]
    • Merittering [HTML]

Bøker og kompendier.

Stig Eriksen,  Katja Hakel og Yngve Troye Nordkvelle: Kvalifisering til førstelektor – en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene. INN – Høgskolen i innlandet. Oppdragsrapport 14 – 2023. 70 s. ISBN digital utgave: 978-82-8380-411-9 [PDF]

Carl Christian Bachke og Mads Hermansen (red.): Å satse på dosenter. Et utviklingsarbeid. Cappelen Damm. Oslo 2022. 323 s. Open Access i flere formater.

Logo for dette nettstedet er hentet fra forside-illustrasjonen til denne utgivelsen.

Gerd Bjørke, Harald Jarning og Olav Eikeland (red.): Ny praksis – ny kunnskap: Om utviklingsarbeid som sjanger. ABM Media.  Oslo 2013. 431 s. [HTML]

 

 

Anne Lyberg og Betty-Ann Solvoll: PEKH – Pedagogisk kompetansehevingsprogram. Pekefinger eller retningsviser mot førstelektorkompetanse. Rapport 3, 2005. Tønsberg. Høgskolen i Vestfold, 2005. 25 s. [PDF]

 

Bjarnø, Vibeke og Helge Høivik: Digitale mapper som læringsarena for førstelektorkvalifisering i Allern og Engelsen: Mapper i digitale læringskontekstar – erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. s. 89-102 [PDF]

Andre utredninger og rapporter

  • UHR: Veiledning om vurdering av kompetanse ved søknad om ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent (utkast 07.04.25) [PDF]
  • Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet:
    • Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. 2023 [HTML]
  •  Kunnskapsdepartementet:
    • Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge [HTML]
  • NOKUT
    • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. [HTML]
  • OECD
    • Frascati Manual 2015. Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development  402 s. [HTML]
    • Oslo Manual 2018. Guidelines for Collecting, Reporting and Using Data on Innovation, 4th Edition 258 s. [HTML]
    • Høivik, Helge:
      • Utvikling- og innovasjonbegrepet i Frascati- & Oslo-manualene [HTML]
      • Finlese Frascati [HTML]