Opprykkskrav

~ 1.620 sidevisninger

Her har vi samlet referanser til åpent tilgjengelig materiale av relevans for kvalifisering til førstelektor og dosent.

Punkt a, b og c er identiske, mens kravene er skjerpet både når det gjelder d) yrkes- eller undervisningserfaring og e) bidrag til faglig utviklingsarbeid. Dette er terskelkrav (minimumskrav) og kan ikke erstattes av forskningsartikler. Men de siste kan toppe eller bidra til å dokumentere utviklingsarbeidene som legges fram.

Eksperimentelt utviklingsarbeid er vitenskapelig virksomhet når det tilfredsstiller bestemte krav som beskrevet i Frascati-manualen (se øverst).

For opprykk i dosentstigen gjelder bestemmelsene i Forskrift til Universitets- og høgskoleloven § 3-4 og § 3-5 som minstekrav (terskelkrav), jfr. § 3-10:

Det er altså institusjonene selv som fastsetter kriterier innen de føringene som er gitt i lov og forskrift, og slik at de fortsatt tilfredsstiller minstekravene i § 3.

  • Faglig utviklingsarbeid skal være i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder. Internasjonalt gjelder dette særlig OECD’s Frascati-manual. Manualen er viktig fordi den klargjør hva som må tilfredsstilles for at det faglige utviklingsarbeidet kan kalles vitenskapelig.  Vi får med det et mulig skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig faglig utviklingsarbeid
  • Noter samtidig at institusjonene selv skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen tilpasset hver stillingskategori.

For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet. .. Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå. NB: Dette ligner i stort på kravene for å bli merittert underviser. [HTML]

  • Lov om universiteter og høgskoler [HTML|PDF].
  • Forskrift til universitets- og høgskoleloven [HTML]
  • UHRs veiledning for opprykk til førstelektor- og dosent-løpet 11.06.25 [HTML|PDF].

    • Tidligere forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av 2006.
      • §1-3 Kriterier for ansettelse i stilling som dosent. [HTML]
      • §1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor. [HTML]
    • Tidligere forskrift om endring i Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av 2019 [HTML]

Faglig utviklingsarbeid skal være i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder. Internasjonalt gjelder dette særlig OECD’s Frascati-manual.

Manualen er viktig fordi den klargjør hva som må tilfredsstilles for at det faglige utviklingsarbeidet kan kalles vitenskapelig.  Vi får med det et mulig skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig faglig utviklingsarbeid

Terskelkrav i dosentstigen er undervisningserfaring og bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt/høyeste nivå.

  • Engelsk skal ikke fortrenge norsk som arbeidsspråket i akademia. Her skjerpes kravene.

Se også

  • Universitets- og høgskolerådet sine gamle veiledninger:
    • Veiledning for søknad om opprykk til dosent. [PDF]
    • Veiledning for deg som vil søke om opprykk til førstelektor. [PDF]
    • Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering om opprykk til førstelektor. [PDF]
    • Merittering [HTML]

Bøker og kompendier.

Stig Eriksen,  Katja Hakel og Yngve Troye Nordkvelle: Kvalifisering til førstelektor – en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene. INN – Høgskolen i innlandet. Oppdragsrapport 14 – 2023. 70 s. ISBN digital utgave: 978-82-8380-411-9 [PDF]

Carl Christian Bachke og Mads Hermansen (red.): Å satse på dosenter. Et utviklingsarbeid. Cappelen Damm. Oslo 2022. 323 s. Open Access i flere formater.

Logo for dette nettstedet er hentet fra forside-illustrasjonen til denne utgivelsen.

Gerd Bjørke, Harald Jarning og Olav Eikeland (red.): Ny praksis – ny kunnskap: Om utviklingsarbeid som sjanger. ABM Media.  Oslo 2013. 431 s. [HTML]

 

 

Anne Lyberg og Betty-Ann Solvoll: PEKH – Pedagogisk kompetansehevingsprogram. Pekefinger eller retningsviser mot førstelektorkompetanse. Rapport 3, 2005. Tønsberg. Høgskolen i Vestfold, 2005. 25 s. [PDF]

 

Bjarnø, Vibeke og Helge Høivik: Digitale mapper som læringsarena for førstelektorkvalifisering i Allern og Engelsen: Mapper i digitale læringskontekstar – erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. s. 89-102 [PDF]

Engelsen, Knut Steinar., Moser, Thomas, Wittek, Line (2013). På nivå og omfang med …» Førstekvalifisering gjennom førstelektorløp – en analyse basert på erfaringer fra lærerutdanningene. Uniped (Lillehammer), 36, 109-124.

Andre utredninger og rapporter

  • Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet:
    • Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. 2023 [HTML]
  •  Kunnskapsdepartementet:
    • Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge [HTML]
  • NOKUT
    • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. [HTML]
  • OECD
    • Frascati Manual 2015. Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development  402 s. [HTML]
    • Oslo Manual 2018. Guidelines for Collecting, Reporting and Using Data on Innovation, 4th Edition 258 s. [HTML]
    • Høivik, Helge:
      • Utvikling- og innovasjonbegrepet i Frascati- & Oslo-manualene [HTML]
      • Finlese Frascati [HTML]