Kategori: Stillingskriterier

Kriterier for tilsetting og opprykk

1.lektor = strategisk kvalifisering.

Posted onAuthorHelge Høivik

[Dette innlegget er en revidert republisering fra mai 2026.] Høyere utdanning håndterer mange samtidige problemer. Her er et knippe utfordringer: Synkende ungdomskull. Finansielle begrensinger. New Public Management og sterkere administrativ kontroll. KI-rasjonalisering i kunnskapsarbeidet med epistemiske konsekvenser. Kostnadskrevende produksjon av forskningsartikler med fallende grensenytte. Plattformavhengighet (lock-in) i en tiltakende bruk av IT på systemnivå. Press Read More …

Praksisdimensjon i mastergradene

Posted onAuthorHelge Høivik

I mai 2026 har det vært en praksis-diskusjon i Khrono knyttet til utøver-kompetanse hos biologispesialistene i helsevesen og matindustri. Det er del av en større renning. Bakom lurer KI. Når noen nyutdannede ikke får jobb mens det er mangel på andre, må fagmiljøene vurdere tiltak: Flytte på studieplasser til utdanninger som gir jobb (eks.: bioingeniør) Read More …

Forsvar av utviklingsarbeidet

Posted onAuthorHelge Høivik

Se også innspill til høring om nye opprykkskriterier (2024). Faglig utviklingsarbeid må styrkes som særegen kvalifisering i høyere utdanning. Et praktisk utgangspunkt er avviklinga av publiseringsindikatoren i finansierings-systemet, – et skifte som springer ut av et voksende legitimitetsproblem. Kjerna i utviklingsarbeidet er systematiske forsøk på forbedringstiltak. Det er begrunnet intervensjon i eksisterende praksis. Det er Read More …

Evaluere phd-utdanning

Posted onAuthorHelge Høivik

I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere  norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …

Praktisk vending

Posted onAuthorHelge Høivik

I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og formidles? Hvilke spørsmål Read More …

Karrieresystemet

Posted onAuthorHelge Høivik

Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i  kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …

Man tager det man haver ..

Posted onAuthorHelge Høivik

Dette er punkter i margen fra et godt besøkt on-line seminar om faglig utviklingsarbeid for NLA Høgskolen 04.12.25. To styremedlemmer i Dosentforeningen, førstelektor Bjarne Isaksen (USN) og dosent Helge Høivik (OsloMet), holdt innledninger før gruppediskusjoner for de 30-talls deltakerne. Deretter fulgte kort rapport og avsluttende samtale i plenum. Bjarne tok utgangspunkt i NOR-CAM-kriteriene, mens Helge Read More …

Villeder UHRs veileder?

Posted onAuthorHelge Høivik

Det er flere nivåer i organiseringen av høyere utdanning. Et skille går mellom individ- og smågrupper på den ene side og de større systemer som utdanningsinstitusjon og hele UH-sektoren på den annen. Det er i lys av det  man må tolke den veilederen som Universitets- og høgskolerådet har godkjent i tolkning av kriteriene for tilsetting Read More …

Akademiserende?

Posted onAuthorHelge Høivik

Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …