Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Siden Høgskolen i Oslo startet arbeidet med sitt første-lektorprogram på seinsomneren 1998, har det vært en linje – blant flere – om å bygge dosentstigen på bredspektret skjøtsel. Det er nærmere forklart nedenfor. Dette er anvendt kunnskap hos undervisere om undervisning og praksisnær akademisering av det akademiske. På engelsk kalles det ofte Scholarship of Teaching Read More …
Det har vært en mangeårig utfordring å tydeliggjøre grunnlaget for dosentstigen. Kritikken går på at kriteriene er for diffuse, at kommisjons-vurderingene derfor blir for tilfeldige, at karriereveien rangeres lavere enn professorstigen og at dosentstigen tallmessig er liten og står i fare for å gå i oppløsning ved naturlig avgang de kommende år. Gjennom 2024/25 og Read More …
Forfatterne av denne teksten er dekaner ved fire flercampus-institusjoner. Med 27 geografisk spredte studiesteder og et stort omfang av utdanninger innen helse- og sosialfag, forsyner vi årlig store deler av landet med mange hundre kandidater til arbeidslivet. Det gir tyngde til teksten i Khrono 25/4. Forfatterne peker på arbeidet med å utvikle Sterke fagmiljøer. Praksismodeller. Read More …
Er det meritterende for dosentstigen å skrive lærebok eller utvikle nye emner? ViD vitenskapelige høgskole har her et interessant innspill i sitt høringssvar til HK-dir sitt forslag om nye stillingskriterier i UH-sektoren. Med henvisning til Frascati-manualen fra OECD heter det der: Det anses av VID som svært positivt at det i høringsnotatet vises til Frascati-manualen for Read More …
Høringssvarene til forslaget om endrede kriterier for tilsetting og opprykk er nå publisert. Det er påfallende mange som hilser et klarere skille mellom dosent- og professorstigene velkommen. Samtidig er mange skeptiske til kriterier som må til for å etablere dette skillet. Begge skal forske. Noen skriver riktignok at 1.lektor og dosent må kunne undervise og veilede Read More …
Innspill til høringsuttalelsen fra Dosentforeningen (Helge Høivik) Det er ulike syn i Dosentforeningen om å fjerne det formelle forskningskravet for tilsetting og opprykk I dosentstigen. Vi skiller her mellom ulike presiseringer av frasen forskning- og utviklingsarbeid (FoU) med de to begrepskategoriene forskning utviklingsarbeid Den pragmatiske bruk av “FoU” har over tid blitt en innsnevring til Read More …
Det står nå en diskusjon om dosentstigen og kriteriene for tilsetting og opprykk. Det er særlig spisset i tre alternativer om hva 1.lektorer og dosenter må levere for å være kvalifiserte til disse stillingene: F: Forskning i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis 3 forskningsartikler og innramming (kappe eller profileringsdokument). U: Eksperimentelt Read More …
Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24): Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra! – Bare for å falle i den andre? Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …