Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Tre kolleger ved Høgskulen på Vestlandet har interessant innspill i Khrono 28.06.2024. Forfatterne Aslaug Grov Almås, Brita Høyland og Maria Kjosås Bergem forteller om arbeidet der med fleksible lærarutdanninger. De peker på en tendens til lave søkertall til lærarutdanningene i Norge og understreker behovet for nytenkning for å sikre god rekruttering til læreryrket. Dette er Read More …
Vi har hatt et drøyt halvår med høring, diskusjoner og politisk håndtering av nye regler for tilsetting og opprykk i norsk akademia. Dette er nå landet. For lesere av denne bloggen er det naturlig nok dosentstigen som har størst interesse. Dette er formuleringene i pressemeldinga fra Kunnskapsdepartementet: Forskjellen mellom dosent- og professorstigen er gjort tydeleg. Read More …
I en pressemelding 5. april 2024 skriver Kunnskapsdepartementet No legg regjeringa fram ei stortingsmelding om profesjonsutdanningane, det vil seie lærar-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningane. Regjeringa vil: Legge meir vekt på erfaringsbasert kunnskap, for å sikre at studentane er rusta for røynda i profesjonane dei skal arbeide i. Gjere utdanningane meir fleksible, slik at fagmiljøa Read More …
Utdrag fra meningsytring i Forskerforum på nett 4. Juni 24: Forskriftens forslag til nye kriterier bør få en sjanse. Det gjøres et tydelig og lenge etterlyst skille. Tilsetting som førsteamanuensis krever doktorgrad og at man i tillegg har vært praktiserende forsker. Opprykk til førstelektor krever eksperimentelt utviklingsarbeid og praktiserende profesjonsutøvelse (eventuelt som underviser). OECD sin Read More …
Profesjonsmeldingen var til behandling i Stortinget i dag 30. mai ’24, og regjeringen kan gå på et nederlag. Da kan det rakne for hele den ekstreme oppussingen i regi av statsråder fra Senterpartiet. Dosentforeningen har ønsket en tydeligere rolle for dosenten for å styrke bredden i FoU, for innovasjon og relevans for utdanning og praksis, Read More …
Det lå i kortene at det kunne bli problemer da forsknings- og høyere utdanningsminister tok rollen som praktisist og knapt reiste spørsmålet om eksperimentelt utviklingsarbeid i de nye kriteriene for dosentstigen. Utviklingsarbeidet er del av FoU. Det bygger på både framforsket og erfaringsbasert kunnskap. Men det ble framstilt slik at bare yrkeserfaring skulle telle. Denne Read More …
Det store oppussingsprosjektet, som Ola Borten Moe kalte det, dras i land av hans statssekretær – nå høyere utannings- og forskningsminister Oddmund Løkensgard Hoel. Khrono 22.05.2024. Det kan tyde på at hovedretningen i de særegne forslagene til nye stillingskriterer for tilsetting og opprykk i de to karrierestigene til professor og dosent også følger hovedtrekkene i Read More …
Siden Høgskolen i Oslo startet arbeidet med sitt første-lektorprogram på seinsomneren 1998, har det vært en linje – blant flere – om å bygge dosentstigen på bredspektret skjøtsel. Det er nærmere forklart nedenfor. Dette er anvendt kunnskap hos undervisere om undervisning og praksisnær akademisering av det akademiske. På engelsk kalles det ofte Scholarship of Teaching Read More …
Det har vært en mangeårig utfordring å tydeliggjøre grunnlaget for dosentstigen. Kritikken går på at kriteriene er for diffuse, at kommisjons-vurderingene derfor blir for tilfeldige, at karriereveien rangeres lavere enn professorstigen og at dosentstigen tallmessig er liten og står i fare for å gå i oppløsning ved naturlig avgang de kommende år. Gjennom 2024/25 og Read More …
Antonio Gramsci utviklet begrepet organiske intellektuelle i sine fengselsnotater, kjent som Quaderni del carcere (Fengselsheftene) fra da han satt fengslet av det italienske fascisregimet 1929-35. Gramsci setter begrepet i kontrast til tradisjonelle intellektuelle. De siste var fortsatt oppfattet, og oppfattet seg sjøl, som relativt autonome og uavhengige av den økonomiske infrastrukturen. De var akademikere, lærere Read More …