Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Det er mange som tar forskerutdanning de seinere år, skriver Khrono 31.10.25. Men bølgen har kanskje nådd toppen? Er festen over? Det blir lett anekdotisk, men det kan være tegn på at doktorander nå snuser på den andre karriereveien i høyere utdanning som går via førstelektor til dosent. Da tar man en Ph.D. men søker Read More …
Denne årlige rapporten gir en oversikt over viktige dimensjoner i KI-utviklingen. Kommentatoren Nate B. Jones gir et kjapt sammendrag: Det handler i økende grad om å bygge sammen og endre arbeidsoppgaver og institusjonelle forhold framfor å utvikle mer avansert maskinvare og opptrening av store språkmodeller. Teknologien fortsetter å utvikle seg der Kinas Alibaba med Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I UHR sine veiledninger for opprykk til førstelektor og dosent fra 2007 og 2025 spiller refleksjon en betydelig rolle. Men termen har fått en nesten rituell betydning. Søknader, veiledninger og bedømmelser viser til «refleksjon» som nærmest et selvstendig kvalitetskriterium, men uten å klargjøre hva som faktisk etterspørres og på hvilket analytisk nivå. Dermed har ordet Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …
En artikkel i The Economist 06.08.25 advarer mot forskningsforfalskning. Der vises det til en studie i Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS 4) som finner at vitenskapelig svindel foregår i stort omfang og øker raskt. Antall vitenskapelige artikler dobles omtrent hvert 15. år. Antallet antatt falske artikler dobler Read More …
Satt på spissen er det statistisk dekning for å si at dosentstigen er for sykepleiere og lærerutdannere. 2/3 av førstelektorer og dosenter hører til der med en andel på nær 70% av rekrutteringsgrunnlaget blant lektorene (lektor, universitetslektor, høgskolelektor). Langt de fleste dosentene finnes i lærerutdanning, For å forstå utviklingen av dosentstigen de drøyt 15 åra Read More …
Personlig merknad Det har vært oppstyr rundt studenter som bruker KI til å framstille seg som mer kunnskapsrike og velstuderte enn det er dekning for. Men dette gjelder all skriftlig framstilling. KI-generert tekst – og det som har samme sjablongmessige karakter – blir tematisert når det gjelder vitenskapelige artikler, rapporter, lærebøker, søknader og refleksjonsnotater. Bedre føre Read More …
I idehistorisk perspektiv sto det en splittelsen mellom kunnskapens sofia og fronesis. Allerede de gamle grekere: Et sentralt trekk ved fronesis er dermed at den angår handlingslivet. Aristoteles skiller mellom praktisk fornuft eller visdom – fronesis – og teoretisk fornuft eller visdom – sofia. (SNL). Platon: Sann kunnskap (episteme) er innsikt i det evige og uforanderlige. Den sansemessige Read More …
De to dosentene Trond Blindheim og Kristen Albert Elingsen skriver godt om at dosentstigen må oppvurderes (Khrono 26.06.25). Dosentløpet har både et tydelig og verdifullt mandat, men det mangler strukturell anerkjennelse og egne vurderingsrammer. For at dosenter skal utgjøre en fullt sidestilt karrierevei, må systemet og praksis tilpasses rolleintensjonen – ikke presses inn i professorens Read More …