Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
I mai 2026 har det vært en praksis-diskusjon i Khrono knyttet til utøver-kompetanse hos biologispesialistene i helsevesen og matindustri. Det er del av en større renning. Bakom lurer KI. Når noen nyutdannede ikke får jobb mens det er mangel på andre, må fagmiljøene vurdere tiltak: Flytte på studieplasser til utdanninger som gir jobb (eks.: bioingeniør) Read More …
Det har vært mange advarsler om at veksten i stillinger og studenttall nå har stoppet opp i UH-sektoren. Forsknings- og undervisningsstilllinger er i underkant av 25.000 Ser vi på førstelektorer og dosenter i dosentstigen spesielt, finnner vi en svak nedgang for de første og en tilsvarende svak oppgang for de siste. I 2025 var det Read More …
Etter revisjon av opprykkskriteriene for førstelektor og dosent i 2024, har KI-utviklingen gitt ytterligere bekreftelse på at dette var et riktig tiltak. Men der Kunnskapsdepartementet nok var litt vassent i hva som skulle telle av yrkesfaglig erfaring, ble selve forskriften formulert noe strammere. Dette er tatt opp i to innlegg der det ene var et Read More …
Se også innspill til høring om nye opprykkskriterier (2024). Faglig utviklingsarbeid må styrkes som særegen kvalifisering i høyere utdanning. Et praktisk utgangspunkt er avviklinga av publiseringsindikatoren i finansierings-systemet, – et skifte som springer ut av et voksende legitimitetsproblem. Kjerna i utviklingsarbeidet er systematiske forsøk på forbedringstiltak. Det er begrunnet intervensjon i eksisterende praksis. Det er Read More …
Utviklingen av generativ plattform-basert kunstig intelligens vil trolig påvirke arbeidsmarkedet på asymmetrisk måte. Effektene er ikke jevnt fordelt. De varierer med alder, kompetanseprofil og posisjon i livsløpet. Middelaldrende og eldre arbeidstakere står i en mellomposisjon. Dette kan slå inn i rekruttetingsgrunnlaget og da også karakteren av dosentstigen. Historisk har teknologiske skifter ført til omstilling. Arbeidstakere Read More …
Det å kvalifisere seg til opprykk til førstelektor og dosent kan være tilbakeskuende eller framoverlent. I det første tilfelle orienterer man seg mot et ideal (more or less) fra perioden 2010-25: Søkeren kunne i noen tilfelle beskrive utvikling av eget pedagogisk ståsted og publisere fagartikler om hvordan det kom til uttrykk i egen undervisning. Det Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og formidles? Hvilke spørsmål Read More …
Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …
Dette er punkter i margen fra et godt besøkt on-line seminar om faglig utviklingsarbeid for NLA Høgskolen 04.12.25. To styremedlemmer i Dosentforeningen, førstelektor Bjarne Isaksen (USN) og dosent Helge Høivik (OsloMet), holdt innledninger før gruppediskusjoner for de 30-talls deltakerne. Deretter fulgte kort rapport og avsluttende samtale i plenum. Bjarne tok utgangspunkt i NOR-CAM-kriteriene, mens Helge Read More …