Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
Ordningen med karriereutvikling til førstelektor og dosent kan bidra til institusjonelle og individuelle gevinster. Det trengs. UH-sektoren har mangt å ta tak i: Å håndtere svekkede kunnskaps- og leseferdigheter hos begynnerstudentene. Skjerm- og covid-generasjonen er kommet i studiealder. Fagspråk er tenke-. vurderings- og kommunikasjons-redskap, men det er vanskelig å tilegne seg når man ikke leser Read More …
I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og firmidles? Hvilke spørsmål Read More …
Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …
Dette er punkter i margen fra et godt besøkt on-line seminar om faglig utviklingsarbeid for NLA Høgskolen 04.12.25. To styremedlemmer i Dosentforeningen, førstelektor Bjarne Isaksen (USN) og dosent Helge Høivik (OsloMet), holdt innledninger før gruppediskusjoner for de 30-talls deltakerne. Deretter fulgte kort rapport og avsluttende samtale i plenum. Bjarne tok utgangspunkt i NOR-CAM-kriteriene, mens Helge Read More …
Det er flere nivåer i organiseringen av høyere utdanning. Et skille går mellom individ- og smågrupper på den ene side og de større systemer som utdanningsinstitusjon og hele UH-sektoren på den annen. Det er i lys av det man må tolke den veilederen som Universitets- og høgskolerådet har godkjent i tolkning av kriteriene for tilsetting Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I UHR sine veiledninger for opprykk til førstelektor og dosent fra 2007 og 2025 spiller refleksjon en betydelig rolle. Men termen har fått en nesten rituell betydning. Søknader, veiledninger og bedømmelser viser til «refleksjon» som nærmest et selvstendig kvalitetskriterium, men uten å klargjøre hva som faktisk etterspørres og på hvilket analytisk nivå. Dermed har ordet Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …