Tyske fagskoler, kjent som Berufsfachschulen, spiller en nøkkelrolle i det tyske utdanningssystemet. De gir yrkesrettet opplæring til studenter som har fullført obligatorisk skolegang. Disse institusjonene er del av et dobbeltsystem og integrerer akademisk læring med praktisk erfaring i arbeidslivet.
- Struktur: Fagskolene tilbyr kurs som varierer i lengde fra seks måneder til tre år, avhengig av fagfelt og kvalifikasjonsnivå. Utdanningen dekker et bredt spekter av yrker, fra håndverk til handel og administrasjon. Skolene kombinerer klasseroms-undervisning med praktisk opplæring, ofte i samarbeid med lokale bedrifter
- Opptakskravene til en Berufsfachschule kan variere. Noen skoler krever at studentene har fullført en minimumsnivå av tidligere utdanning, som en Hauptschulabschluss (tilsvarende grunnskole), mens andre kan kreve en høyere utdanningsbakgrunn som en Realschulabschluss (tilsvarende ungdomsskole).
- Læreplanen i en fagskole er strengt regulert for å sikre at studentene mottar en utdanning som er både relevant og av høy kvalitet. Etter fullført utdanning, mottar studentene et sertifikat eller en diplom som bekrefter deres kvalifikasjoner, noe som øker deres employability i det valgte yrket.
- Finansiering: Fagskoler i Tyskland er vanligvis finansiert gjennom en kombinasjon av offentlige midler og skolepenger, selv om kostnadene og finansieringsstrukturen kan variere betydelig mellom forskjellige delstater og skoler.
Berufsfachschulen er sentrale for yrkesutdanning og teknisk kompetanse. De spiller en viktig rolle i overgangen fra skole til arbeidsliv, noe som bidrar til landets økonomi og innovasjon. Men overproduksjon og global konkurranse, særlig fra Kina, setter dette systemet på prøve.
«Det var to mulige alternativer: Enten gjør du det på den klassiske måten – og klassisk betyr mange høylytte streiker, fagforeningspolitikk og politikere som blander seg inn,» sa Ariane Reinhart, som var med på å grunnlegge Continentals bedriftsomfattende opplæringssenter i 2019. «Eller så finner du en ny måte å gjøre ting på.» (New York Times 10.05.24)
Senteret er del av en større felles organisering med 70 bedrifter som samlet har 2.7 millioner ansatte. De tilbyr nå omskolering via fagskolesystemet. Man får eksamenspapirer etter gjennomført utdanning. De er laget fleksibelt for å tilpasses arbeidstid og turnusordninger og er ofte komprimert i tid. Deltakerne beholder lønna.
Jernbaneskolen i Norge
Denne skribent er utdannet jernbanearbeider ved norsk fagskole. Det var også i den gamle skole.
Risikabelt signal på enkeltsporet bane: Viser det rødt eller grønt for møtende togsett? Før Tretten-ulykken i 1975 med 27 døde og 25 skadde hadde en lav sol gitt gjenskinn av grønt og svekket det røde signalet for togfører.
Da deltok vi i arbeidet på mange avsnitt ved NSB sine anlegg i Stavanger og seinere Oslo. Det siste var under forflatning. I hovedstaden var det behov for billettører til massetransport ut til sovebyene, – litt som i Sverige. Nå er de borte.
Hoveddelen i fagopplæring som konduktør besto i å følge en erfaren kollega på jobb med parallelle studier av instruksjoner og manualer som jernbanen flommer over av. Det var et løsbladsystem som går dagens dynamiske digitale dokumenter en høy gang,
Ikke minst var signalsystemene sentrale. Så ble det overhøring mellom stasjonene.
Men Rutebok for Norge var også viktig, – en blek avart av The Knowledge som drosjesjåførene i London måtte beherske før GPS.
I ruteboka måtte vi pugge alle jernbanestasjoner i riktig rekkefølge i begge retninger på alle strekninger. Ikke nok med det. Også korresponderende transport m/rutenummer på alle stoppesteder måtte med. Jeg vet også hvordan man frakter levende kyllinger i dampdrevet godstog over Langfjella. Tradisjonene sto sterkt og de norskproduserte vognene knelte ikke for en snøstorm.
Det hørte med for å bli fullbefaren i dette produksjons-, kontroll- og service-yrket. Gamlekara hadde god kontroll med påstigning og forventet avstigning av samtlige reisende, hvor de satt og om noen hadde behov for assistanse. Det tidligere mannsyrket rekrutterte flere kvinner opp mot århundreskiftet.
Vi fikk opplæring på skiftetomta, innendig og utvendig godstjeneste – derunder truckførersertifikat – , billettsalg, klargjøring av sovevogn, boggie-kontroll og sveising. Det ble avrundet med noen måneder på Jernbaneskolen på Blindern, som er mer enn UiO, med ny gjennomgang av reglementer og signalsystemer, men også kortkurs i norsk med tillegg av ord og setninger på engelsk, tysk og fransk. Norske konduktører har stil.
Utdanninga var detaljert, allsidig, krevende og erfaringsrik. Man kunne ikke unngå å lære som da en medstudent kjørte trucken ned da han kjørte opp, – utfor perrongen og i sporet. Heisekran tilkalt. Det oppsto mange bekjentskap og vennskap med hyggelige samtaler på Slurpen som nå er bygd om til politistasjon på Oslo S.
Hvordan blir det nå?
