Foreningen for førstelektorer og dosenter
Digitale dimensjoner i dosentstigen.
Dosentforeningen har et fornuftig fundament i de verdiene førstelektorer og dosentene bringer til torgs. På dette grunnlag ønsker foreningen å være representert når aktuelle spørsmål for karrierestigen diskuteres i UH-sektoren. Hvilke verdier er det snakk om? Skal stillingsopprykk tilstås i kraft av at søkeren besitter, demonstrerer eller realiserer bestemte verdier? Dette bør utforskes og analyseres. Read More …
Ordningen med karriereutvikling til førstelektor og dosent kan bidra til institusjonelle og individuelle gevinster. Det trengs. UH-sektoren har mangt å ta tak i: Å håndtere svekkede kunnskaps- og leseferdigheter hos begynnerstudentene. Skjerm- og covid-generasjonen er kommet i studiealder. Fagspråk er tenke-. vurderings- og kommunikasjons-redskap, men det er vanskelig å tilegne seg når man ikke leser Read More …
Førstebibliotekar Bodil Moss har et interessant innlegg om KI-sikret faglitterært essay med praksiserfaring som grunnlag (Khrono 25.02.26). Studentane skal vise fagkunnskapen sin gjennom å reflektere teoretisk og erfaringsbasert, ved å gå att og fram mellom opningshistoria og teorien Men hun skriver også at Denne typen tekst med refleksjonar kring ei sjølvopplevd handling gjennom bruk av Read More …
Kunnskapsarbeid kan være krevende av flere grunner. Vi må se hvilke komponenter som den kunstige intelligens faktisk automatiserer og hvilke som er motstandsdyktige. Dette treffer heller ikke alle sektorer likt. Framfor å be (eller ikke be) KI «gjøre jobben», er det bedre å spørre: Hvilke dimensjoner snakker vi om? Det har betydning for individuelt og Read More …
Universitetspedagogikken er i en krise. Det skyldes flere samtidige sosiale, strukturelle og teknologiske endringer som påvirker kunnskapsproduksjon, undervisningsformer og forventninger. Men 3 av 4 studenter sier seg tilfredse takket være stor innsats fra de tilsatte. Masseutdanning og faglig fordypning. Universitetene har på få tiår gått fra eliteinstitusjoner til masseutdanning. Studenttallene har økt, samtidig som ressursene Read More …
Artikkelen «A.I. Personalizes the Internet but Takes Away Control» av Brian X. Chen (New York Times 10.02.2026) tar opp hvordan Google og Meta kjører på med KI-integrasjoner uten brukernes samtykke. Det reiser grunnleggende spørsmål om makt, autonomi og framtida for Internett. Noen hovedpunkter: Brukerautonomi: Teknologiselskaper tar beslutninger på vegne av brukerne uten deres godkjenning. Melde Read More …
Generativ kunstig intelligens brukes for å skrive og bedømme akademiske tekster. Det skaper en ny type tillitskrise. Problemet gjelder ikke bare spørsmål om plagiat eller feilinformasjon. Det gjelder også at tekstproduksjon i økende grad kan skje uten tydelig forankring i praksis, erfaring eller ansvar. Når tekster kan produseres raskt og tilsynelatende kompetent, svekkes forbindelsen mellom Read More …
Quo vadis – hvor går du? Spørsmålet er aktuelt i høyere utdanning for det blåser fra alle kanter. Skal man skalke lukene og søke nødhavn? Eller heise seil og navigere med stødig hånd på rorpinnen? Hva kan vi gjøre med forskernes søvnproblemer? spør lederne i Forskerforbundet. Det er et stykke vei fra en noe underlig Read More …
Etablerte undervisningsformer og tankegrunnlaget for dem – The Grammar of Schooling (Tyack 1994 [PDF]) – er ikke tilstrekkelige. To samtidige endringer gir behov for et nytt design: Kunstig intelligens er dagligdags støtte i faglig arbeid. Teknologiene utvikles i rykk og napp. Av denne og andre grunner ser vi en praktisk vending. Praksisperioder og tettere samspill Read More …
Rapporten «Digital sovereignty: Europe’s declaration of independence?» fra Atlantic Council diskuterer Europas søken etter digital suverenitet. Det handler om mindre avhengighet av utenlandske teknologier og aktører og er blitt en viktig del av EUs politikk og økonomisk strategi. Det er laget flere lover og reguleringer av betydning for Norge som Personvernforordningen (GDPR), Forordningen om digitale Read More …