2-400 veiledningstimer for Ph.D.

Et oppslag I Khrono 2. Juli 2023 [HTML] gir en viss oversikt over antall veiledningstimer som tilstås i doktogradsløpene:

Rune Krumsvik sin studie viser stor variasjon i antall timer satt av til veiledning. To av ti veiledere har mellom null og tjue timer per semester, mens fire av ti har mellom 40 og 80 timer.

  • NMBU har ikke oppgitt et spesifikt antall timer, men krever regelmessig kontakt mellom ph.d.-kandidat og veiledere.
  • UiA gir mellom 300 og 400 timer, som fordeles av veilederteamet.
  • NTNU gir veilederne 70 timer i året i tre år, totalt 210 timer, som er den samme summen som hos OsloMet.
  • UiS‘ teknisk-naturvitenskapelige fakultet bruker hoved- og biveileder om lag 90 og 45 timer i året, totalt 405 timer i løpet av en treårsperiode. Ved de andre fakultetene varierer timetallet mellom 270 og 300 timer.
  • UiT rapporterer at det varierer hvor mange timer som blir brukt. For de fakultetene som har tallfestet det, er det snakk om 30—40 timer i semesteret.
  • USN rapporterer også variasjoner i antall timer brukt på veiledning, avhengig av fagmiljø.

Se også Khrono-innlegg fra Trine Fossland og Anne Hagen Gausal Et større institusjonelt ansvar for veilederut­danning på doktorgrads­nivå? [HTML].

Det kan her være behov for å beskrive nærmere hvor det kanskje kan svikte. Her er et (automatisk) sammendrag fra noen tekster som tar for seg dette (ChatGPT 4). Mange punkter er relevante også i 1.lektor- og dosent-kvalifisering.

  • Fokus: Noen stipendiater kan ha problemer med å fokusere på ett bestemt forskningsområde. Dette kan føre til at de sprer seg for tynt over flere emner, noe som kan svekke kvaliteten på FoU-arbeidet..
  • Tidsstyring: Mange stipendiater sliter med å håndtere tiden effektivt. Dette kan føre til at de ikke klarer å møte frister, eller at de ikke har nok tid til å utføre grundig forskning.
  • Skriveferdighet: Selv om stipendiater er dyktige forskere, kan de noen ganger mangle de nødvendige skriveferdighetene for å formidle forskningen sin på en klar og effektiv måte. De kan rett og slett ha skrevet for lite tidligere i karrieren, eller ikke fått tilstrekkelig tilbakemelding på skriftene.
  • Metodisk forståelse: Noen stipendiater kan ha en svak forståelse av forskningsmetodikk, noe som påvirke kvaliteten på deres forskning.
  • Å håndtere kritikk: Kritikk er en viktig del av Ph.D.-prosessen, men noen stipendiater kan ha problemer med å håndtere denne kritikken på en konstruktiv måte.
  • Isolasjon: Ph.D.-studier kan være en ensom opplevelse, og noen stipendiater kan føle seg isolert. Dette kan påvirke deres mentale helse og produktivitet.
  • Manglende veiledning: Noen stipendiater kan føle at de ikke får nok veiledning eller støtte fra sine veiledere. Dette kan føre til at de føler seg usikre og usikre på deres forskning.
  • Formidlingsevne: Noen stipendiater kan ha problemer med å formidle sin forskning til et bredere publikum, noe som er en viktig del av Ph.D.-prosessen.
  • Håndtere stress: Ph.D.-studier kan være svært stressende, og noen stipendiater kan ha problemer med å håndtere dette stresset på en effektiv måte.
  • Balanse arbeid og privatliv: Mange stipendiater sliter med å balansere kravene til Ph.D.-studier og privatlivet, noe som kan redusere velvære og produktivitet.
  • Selvstendighet: Noen stipendiater kan være for avhengige av veilederen og kan ha problemer med å ta egne beslutninger om egen forskningen.
  • Håndtere feil: Forskning innebærer ofte feil og tilbakeslag. Noen stipendiater kan ha problemer med å håndtere disse utfordringene og kan bli motløse.
  • Oppdatert: Forskningsfeltet utvikler seg kontinuerlig, og det er viktig for stipendiater å holde seg oppdatert på de nyeste trendene og funnene. Noen kan imidlertid ha problemer med å holde tritt med disse endringene.
  • Nettverk: Nettverking er en viktig del av akademisk liv, men noen stipendiater kan ha problemer med å bygge og vedlikeholde profesjonelle relasjoner.
  • Planlegge for framtida: Noen stipendiater kan ha problemer med å planlegge fremover for fremtidige karrieremuligheter etter Ph.D.-studiet.

Veiledere bør være oppmerksomme på disse potensielle svakhetene og jobbe aktivt for å støtte stipendiatene i å overvinne dem.