1.lektor = strategisk kvalifisering.

[Dette innlegget er en revidert republisering fra mai 2026.] Høyere utdanning håndterer mange samtidige problemer. Her er et knippe utfordringer: Synkende ungdomskull. Finansielle begrensinger. New Public Management og sterkere administrativ kontroll. KI-rasjonalisering i kunnskapsarbeidet med epistemiske konsekvenser. Kostnadskrevende produksjon av forskningsartikler med fallende grensenytte. Plattformavhengighet (lock-in) i en tiltakende bruk av IT på systemnivå. Press Read More …

Fjernlånsmodellen

Nestleder i Forskerforbundet, professor Hilde Gunn Slottemo, fremmer 3 forslag for å hegne om småfag med nasjonal betydning (Khrono 18.05 2026). Hun tar utgangspunkt i at finansieringssystemet belønner likhet, ikke mangfold eller arbeidsdeling. Resultatet kan bli at fag som det er viktig at vi har i Norge, forsvinner. Mot dette foreslår hun tre alternative modeller: Read More …

Trygg stilling i helse, lønn i business

Nær 90% av de 40 mest populære studiene i årets universitetssøknader gjelder somatisk og mental helse, øk/ad og juss. Dette er ofte kortere eller mellomlange studier med et håndfast tilsnitt og således i samsvar med en praktisk vending. Helsefag er det desidert største utdanningsområdet. Helsefag er det største utdanningsområdet — over 36 000 har satt Read More …

Forelesning for fall

Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt problem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen  på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring. Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig Read More …

Evaluere phd-utdanning

I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere  norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …

Nye (klasse)linjer i høyere utdanning

I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …

Revurdering av ph.d.-kvalifisering

Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …

Fingeren i jorda

Satt på spissen er det statistisk dekning for å si at dosentstigen er for sykepleiere og lærerutdannere. 2/3 av førstelektorer og dosenter hører til der med en andel på nær 70% av rekrutteringsgrunnlaget blant lektorene (lektor, universitetslektor, høgskolelektor). Langt de fleste dosentene finnes i lærerutdanning, For å forstå utviklingen av dosentstigen de drøyt 15 åra Read More …