Foreningen for førstelektorer og dosenter
Innlegg som gjelder de institusjonelle nivåer, struktur, spenninger.
Nær 90% av de 40 mest populære studiene i årets universitetssøknader gjelder somatisk og mental helse, øk/ad og juss. Dette er ofte kortere eller mellomlange studier med et håndfast tilsnitt og således i samsvar med en praktisk vending. Helsefag er det desidert største utdanningsområdet. Helsefag er det største utdanningsområdet — over 36 000 har satt Read More …
Lavt oppmøte på forelesninger er symptom på et strukturelt ptoblem. Under overflaten av «fravær» analyserer dette innlegget av Sigrid Agnethe Hansen på NRK.no 23.04.26 forholdet mellom undervisningsformer, studentenes prioriteringer og institusjonell styring. Det beskjedne oppmøte på 1/3 i dette eksempelet er ikke primært et disiplinproblem. Det uttrykker et rasjonelt valg. Når undervisningen ikke gir tydelig Read More …
Høyere utdanning hviler på tekst i fire funksjoner: Kunnskapsoverføring (pensum, forelesninger), Kunnskapsproduksjon (forskning, faglig utvikling) Vurdering (eksamen, andre oppgaver, meritterings-dokumenter). Administrasjon (info-flyt, styringsdokumenter, rapporter, utredninger). KI berører alle fire — men ulikt og med ulikt tempo. KI utfordrer ikke bare eksamen, men hva høyere utdanning handler om. Stemningen har endret seg fra forbud via pragmatisme til Read More …
Antall lesere på dosentstigen.no tar seg opp i jule- og påskehøytiden som vist i grafen nedenfor. Det er også en mer gradvis gjennomsnittlig økning i leserkretsen år for annet. På kvelden langfredag 03.04.26 hadde det denne dato vært 84 besøkende. Over de 3 åra som nettstedet har vært i drift, var det 44.000 med 103.000 Read More …
Skrevet fritt med KI-støtte etter What 81,000 People Want from AI, Anthropic, 18.03.2026. Samtaler og avsluttende spørreundersøkelser med ~50 kursdeltakere i arKItekt-kursene som be organisert i samarbeid med Dosentforeningen 2024-26. De deltok der i forbindelse med kvalifisering til opprykk til førstelektor eller dosent. KI er en sosio-tekisk infrastruktur som tar form. En spørreundersøkelse med 81.000 Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
Forslaget til budsjett for høyere utdanning 2026 har satt av en drøy million pr ansatt: 48 milliarder kroner på drøyt 43 tusen tilsatte. Sett under ett er dette blant de største statsbedrifter. Hva får «vi» igjen for pengene? Her går jeg utenom mange og viktige problemstillinger i dette, for å skrive litt om ett: Hva Read More …
I et innlegg i Khrono 25.09.25 argumenterer rektor Christen Krogh ved OsloMet for at «arbeidslinjen» — idéen om at flest mulig deltar i arbeidslivet — er avhengig av en tilsvarende «utdanningslinje». Uten at folk gis realistisk tilgang til utdanning, vil arbeidslinjen være ufullstendig og utilstrekkelig. Kompetanse som forutsetning for arbeid. Arbeidslivet krever mer, høyere og Read More …
Forskerforbundet har en orientering om det å styrke doktorgradsutdanningene i sitt nyhetsbrev 16.09.25. Bakgrunn og problemstillinger Rolle og relevans for arbeidslivet Det er politisk ønske om at doktorgradsutdanningen ikke bare skal tjene akademia, men også ha høy relevans for arbeidsmarkedet, offentlig sektor og næringsliv. Undersøkelser viser at mange med doktorgrad i privat eller offentlig sektor Read More …
Satt på spissen er det statistisk dekning for å si at dosentstigen er for sykepleiere og lærerutdannere. 2/3 av førstelektorer og dosenter hører til der med en andel på nær 70% av rekrutteringsgrunnlaget blant lektorene (lektor, universitetslektor, høgskolelektor). Langt de fleste dosentene finnes i lærerutdanning, For å forstå utviklingen av dosentstigen de drøyt 15 åra Read More …