Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Det er ikke mange år siden at stillingen som førstelektor ble oppfattet – av alle – som B-kategori og varmestue før det egentlige opprykket til førsteamanuensis; og for dem som ikke helt fikk det til. Så var professorat neste trinn I karrierestigen. Det lå sterk motivasjon til grunn. Med professortittel kan man som regel Arbeide Read More …
I et New York Times-essay 09.03.24 av høyremannen Christoffer Caldwell omtales boka La Défaite de l’Occident (Det tapende Vesten) fra den venstre-orienterte franskmannen Emmanuel Todd. Her handler det både om produksjonsstatistikk, demografi og andre variable. Begge er opptatt av kulturelle faktorer. Det har interesse i vår sammenheng. Om utdanning sies det (med Caldwells ord): I Read More …
Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …
Under tittelen Et spørsmål om kvalitet i Klassekampen 09.03.24 tar Tor Eystein Øverås for seg saksprosa opp mot skjønnlitteratur i lett polemisk stil. Det er et stykke herfra til spørsmålet om skriftliggjøring av FoU-arbeider for opprykk langs de to stigene i akademia. Men det er strukturelle likheter i idegrunnlag og argumentasjon. Ulikt på samme nivå? Kan Read More …
.. versus aksjonsforskning Det er ulike definisjoner og tilnærminger til aksjonsforskning. Her gjøres en avgrensning basert på hensikt: Forskning, også aksjonsforskingen, er primært rettet mot å vinne ny innsikt. (eksperimentelt) Utviklingsarbeid er primært rettet mot å framskaffe nye eller sterkt forbedrede produkter eller prosesser. Men begge kan ha noe av det andre i seg. Det Read More …
I The Age of Capital: 1849-1875 skriver E. J. Hobsbawm En betydelig konsekvens av vitenskapens inntog i industrien var at utdannings-systemet ble stadig viktigere for industriell utvikling. Pionerene i den første industrielle fasen, Storbritannia og Belgia, var ikke blant de mest lesekyndige folk, og deres systemer for teknologisk og høyere utdanning (med unntak av det Read More …
Hva skjer med universitetene? Det er professor Bernt Hagtvet som i kjent stil retter sine spørsmål til statståd Oddmund L. Hoel i Klassekampen 02.03.24: Det gjelder de numeriske store institusjonene i Oslo (UiO/26K, OsloMet/23K), Trondheim (NTNU/44K) og Bergen (UiB/20K) og det gjelder de nye geografisk store som er eller blir universiteter som HVL, INN og Read More …
Dosentforeningen har medlemmer med ulike stillinger og perspektiv på framtida for dosentstigen. Foreningens leder, Tore Rokkan, skriver her om sitt perspektiv på dagens utfordringer. Fra innlegget: Lese hele innlegget i Khrono.
Når vi forholder oss til komplekse spørsmål er det vanlig med et begrenset antall mulige standpunkter eller posisjoner som også er internt og innbyrdes konsistente. Vi kan ikke velge fritt i hyllene, men må avdekke og navigere mellom de mulige utviklingsretningene eller dypstrukturene som situasjonen stiller opp. I spørsmålene rundt kriteriene for inngang til og Read More …
Språkspalte i Forskerforum 16.02.24 ser på stillingsbetegnelser. Lenker til mer ..