Foreningen for førstelektorer og dosenter
Avisa* The Ecomonist skriver nå og da om akademisk forfall. I en kommentar om det amerikanske utanningssystemet 10. mars 2024 legges det fram data fra 50 år med avgangskarakterer fra High School og opptaksprøver (Scholastic Aptitude Test – SAT) for UH-systemet. Det har alltid vært noen nivåvariasjoner, men siden 2005 går eksamensresultatene bare opp, mens Read More …
I et innlegg I Universitetsavisa 13.03.2024 slår tidligere dekan Per Arne Bjørkås ved UiS til lyd for drastisk reduksjon av universItetenes forskerstillinger. Det ville gjelde noen rene forsker-årsverk, men betyr heller sterk reduksjon i FoU-tida i professorstigen til fordel for undervisning. Kanskje dette i større grad handler om å utvikle lærings-miljøer framfor å holde forelesninger? Read More …
Det er ikke mange år siden at stillingen som førstelektor ble oppfattet – av alle – som B-kategori og varmestue før det egentlige opprykket til førsteamanuensis; og for dem som ikke helt fikk det til. Så var professorat neste trinn I karrierestigen. Det lå sterk motivasjon til grunn. Med professortittel kan man som regel Arbeide Read More …
Fellessignaturen Bartleby i The Economist står for en kommentar om tacit knowledge 07.03.24. Den handler om verdien av direkte overlevert erfaringskunnskap, som altså ikke går veien om forskningsartikler og rapporter. Bartleby skriver Hør! Hør! Bloggposter: 53
I et New York Times-essay 09.03.24 av høyremannen Christoffer Caldwell omtales boka La Défaite de l’Occident (Det tapende Vesten) fra den venstre-orienterte franskmannen Emmanuel Todd. Her handler det både om produksjonsstatistikk, demografi og andre variable. Begge er opptatt av kulturelle faktorer. Det har interesse i vår sammenheng. Om utdanning sies det (med Caldwells ord): I Read More …
Eskil Braseth har forsket til doktorgrad på utviklingsarbeid i skolen. I et Khrono-intervju 08.03.2024 sier han om dette Jeg tenker at forskingen min synliggjør hvor viktig skolelederrollen er for lærernes profesjonelle utvikling. Vi har behov for skoleledere med kompetanse i å forankre prosjektene i hele gruppen, bygge eierskap, og invitere lærere med i prosessene om Read More …
Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …
Under tittelen Et spørsmål om kvalitet i Klassekampen 09.03.24 tar Tor Eystein Øverås for seg saksprosa opp mot skjønnlitteratur i lett polemisk stil. Det er et stykke herfra til spørsmålet om skriftliggjøring av FoU-arbeider for opprykk langs de to stigene i akademia. Men det er strukturelle likheter i idegrunnlag og argumentasjon. Ulikt på samme nivå? Kan Read More …
.. versus aksjonsforskning Det er ulike definisjoner og tilnærminger til aksjonsforskning. Her gjøres en avgrensning basert på hensikt: Forskning, også aksjonsforskingen, er primært rettet mot å vinne ny innsikt. (eksperimentelt) Utviklingsarbeid er primært rettet mot å framskaffe nye eller sterkt forbedrede produkter eller prosesser. Men begge kan ha noe av det andre i seg. Det Read More …
I The Age of Capital: 1849-1875 skriver E. J. Hobsbawm En betydelig konsekvens av vitenskapens inntog i industrien var at utdannings-systemet ble stadig viktigere for industriell utvikling. Pionerene i den første industrielle fasen, Storbritannia og Belgia, var ikke blant de mest lesekyndige folk, og deres systemer for teknologisk og høyere utdanning (med unntak av det Read More …