Ulik kompetanse – to karriereløp

Innlegg fra dagens åpne møte om forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger:

Tore Rokkan, leder i Dosentforeningen
Takk til HK-dir for mulighet for innlegg og at har fått bidratt inn i prosessen:
  • Vi er positive til å vektlegge forskjell i kompetanse mellom dosent og professor, førstelektor og førsteamanuensis – i tråd med omstilling som UH-sektoren er inne i med økt fokus på samfunnsoppdraget,
  • Vi er positive til behov for utvikling, innovasjon og arbeidslivsrelevans – nå senest på NOKUT-konferansen sist uke
  • Vi er positiv til at stillingskategoriene ses i en sammenheng ved ansettelse, opprykk og mulighet for overgang mellom kategoriene
  • Vi er positiv til forenkling og tydeliggjøring ved bruk av sakkyndig kommisjoner ved ansettelse, opprykk og overganger
Vi spurte medlemmene om seks områder som vi opplever som viktig i forslaget:
  •  kriterier
  •  yrkeserfaring meritterende
  •  ledelseserfaring meritterende
  •  ansvar for utdanning – kompetanse
  •  hvordan dokumentere utviklingsarbeid – på lik linje med forskning
  •  forskrift som minimum standard – lokale forskjeller, regel og rutiner
Det er stor spredning i svarene – mange er redd for å miste status hvis forskning ikke lenger inngår som kriterier, redd for å miste FoU-tid og ressurser til utviklingsarbeid, hvis forskning ikke inngår i dosentstigen. Andre peker på hvordan F og U ikke kan skilles fra hverandre i vitenskapelig arbeid, at tradisjonelle systemer belønner en form for forskningsaktivitet.
  • Flere peker på nødvendighet av å trekke relevant yrkeserfaring inn i FoU og i undervisning, men usikker på hvordan det skal måles og telles og vurderes.
  • Mange peker på at lederroller i dag er mer administrative funksjoner og ikke faglige, og er redd noen utnytter ordningen for lang og tro tjeneste.
  • Vi er for få førstelektorer og dosenter til å ta ansvar for utdanning alene. Vi må inngå i et ulikefellesskap med andre vitenskapelige ansatte om et felles ansvar for undervisning.
  • Det er også en bekymring om institusjonene i UH-sektoren har nødvendig kompetanse til å ivareta ulikheten mellom stillingskategoriene, å rekruttere og sette sammen riktig kompetanse, hvordan dokumentere faglig utviklingsarbeid eller om det er forskningen som vinner igjen, bare for å være på den sikre siden.
Det er behov gode diskusjoner og strategier i sektoren og på den enkelte institusjon om både F og U og hvordan forskning og utvikling sammen gir det beste grunnlaget for forskning, utvikling, innovasjon og undervisning.
Vi deltar gjerne i dette arbeidet.