Foreningen for førstelektorer og dosenter
I et interessant innlegg i Khrono 16.03.26 skriver WIlson, Haraldsrud, Tveit og Røberg-Larsen om virkningsfulle pedagogiske grep. Artikkelen presenterer et konsentrert sett av tiltak som retter seg mot et kjerneproblem i høyere utdanning. Det gjelder spenningen mellom overfladisk kunnskapsreproduksjon og reell faglig mestring. Tiltakene kan forstås som en forskyvning fra å dekke innhold gjennom forelesningene Read More …
I en pressemelding varsler regjering at en ekspertgruppe nå skal vurdere norsk doktorgradsutdanning. Målet er å sikre at den gir kompetanse som er relevant for akademia og samfunnet ellers. Antall norske doktorgrader har mer enn doblet seg de siste tjue årene. Det er usikkert om denne veksten svarer på behovene for forskning, innovasjon og kompetanse Read More …
Et paradoks preger moderne høyere utdanning og profesjonsopplæring: Studenter har tilgang til mer informasjon enn noen generasjon før dem, men mengde og tilgjengelighet er ikke nok. De har problemer med å utvikle helhetlig strategi for komplekse, sammensatte utfordringer. Informasjon er ikke det samme som forståelse og forståelse er ikke handlingsevne. Mellom disse nivåene befinner det Read More …
I takt med at generative KI-systemer integreres i utdanning, forvaltning, kunst og vitenskap, vokser behovet for en refleksiv epistemologi – en som ikke bare nyttiggjør seg KI-ens kapasiteter, men som også undersøker de antakelser, verdier og maktstrukturer som former utviklingen og bruken. Hva regnes som en gyldig slutning? Hvilken kunnskap kodes og formidles? Hvilke spørsmål Read More …
Intervjuserien Min doktorgrad i Khrono er populær med sitt preg av hjemme-hos-reportasje. Men framviser den overordnede faglige mønstre? Her er et lite og lett redigert knippe som er kvernet gjennom ChatGPT med ledeteksten: Gå grundig gjennom alle reportasjene om doktorgrad på https://www.khrono.no/cse?q=Min+doktorgrad og gjør en analyse og opplisting av de vitenskapelige funn. Tendenser Institusjonelle variasjoner er Read More …
Universitet- og høgskolesektoren har med rette relativ autonomi rundt sine indre anliggender. Men sektoren er også et sentralt ledd i kunnskapsøkonomien. Som helhet er den preget av teknologisk rasjonalisering under tekoligarkiet, – der termen er kåret til årets nyord 2025 av Språkrådet. Det har ført til en forunderlig situasjon der et lett selvhøytidelig hjemmelag stadig Read More …
Dette er punkter i margen fra et godt besøkt on-line seminar om faglig utviklingsarbeid for NLA Høgskolen 04.12.25. To styremedlemmer i Dosentforeningen, førstelektor Bjarne Isaksen (USN) og dosent Helge Høivik (OsloMet), holdt innledninger før gruppediskusjoner for de 30-talls deltakerne. Deretter fulgte kort rapport og avsluttende samtale i plenum. Bjarne tok utgangspunkt i NOR-CAM-kriteriene, mens Helge Read More …
Dosentforeningens nettsider har stigende besøk fra oppstart våren 2023 til førjulstida 2025. Det ligger nå nærmere 2.000 besøk i måneden eller 60-70 pr dag. Antall sideoppslag følger en vanlig tendens med gjennomsnittlig 2-3 pr besøk. De mest besøkte sidene (pr 08.12.25) er Dosentveien (2.165) Veiledere og komiteer (1.720) Ekstern validitet (1.445) Eksamensdesign (1.436) Opprykkskrav (1.425) Read More …
Det er flere nivåer i organiseringen av høyere utdanning. Et skille går mellom individ- og smågrupper på den ene side og de større systemer som utdanningsinstitusjon og hele UH-sektoren på den annen. Det er i lys av det man må tolke den veilederen som Universitets- og høgskolerådet har godkjent i tolkning av kriteriene for tilsetting Read More …
Verdiladede diskusjoner om termen «akademisk» er et honnør- eller skjellsord tåkelegger nå at betydningen av den er forskjøvet. Tradisjonelt pekte den mot et tekstorientert handlingsrom for analyse, teoriutvikling og metodisk begrunnet kunnskapsproduksjon. Da er avstand til profesjonsutøvelse et ideal. Distanse skapte oversikt. Interessegruppene «der ute» får ikke definisjonsmakt. De skriftlige framstillinger og den indre justis Read More …