Det er flere drivere under de pågående endringene i høyere utdanning. Modellen nedenfor peker på de tre dimensjonene
- Teoretiske og praktiske forståelsesformer (episteme vs techne)
- Synkront organiserte studieforløp og fleksible asynkrone formater.
- Gradsorienterte studier på bachelor, master og Ph.D.-nivå og mikrosertifisering, diplom/badge.
Den reiser spørsmål av kunnskapsteoretisk karakter i en tid der kunnskapsarbeidet kodifiseres for maskinell behandling. Forsøksvis kan vi kanskje omtale dette som kunnskapsarbeidets maskinering?
Maskinering
Store norske leksikon har ikke dette som oppslagsord, men (norske) Wikipedia gir denne forklaringen [HTML]:
Maskinering er flere typer prosesser hvor det på en kontrollert måte stegvis kuttes biter av et råstoff for å oppnå et produkt med ønsket form. Slike prosesser med fjerning av materiale kalles subtraktive produksjonsprosesser og står i kontrast til additiv produksjon hvor materiale legges til på en kontrollert måte. Hva som legges i «kontrollert» kan variere, men innebærer nesten alltid bruk av maskindrevet verktøy, noen ganger også inkludert håndholdt verktøy.
Maskinering er ikke begrenset til produksjon av metallprodukter, men kan brukes om produksjon med materialer som tre, plast, keramikk, og kompositter. En person som har spesialisert seg innen maskinering kalles en maskinist. I dag utføres mye av maskinering med datastyrte maskiner (CNC), særlig til masseproduksjon. For eksempel kan datastyring brukes på freser, dreiebenker samt andre typer maskiner.
Dette referer seg jo til det industrielle og ikke det informasjonelle regimet. Kanskje det er på tide å utvide eller omtolke begrepet? På norsk bruker vi jo termen maskin som betegnelse der andre språk har computer (engelsk), dator (svensk), ordinateur (fransk) og tölva (islandsk, fra tal og volve – trollkvinne ..).
Datamaskinen arbeider i og med omforent binær notasjon. Dens “råstoff” og fabrikat er språk, visualisering, programmeringskode og andre uttrykk.
Utdanning og sertifisering
Slike endringer slår inn i hva som regnes for nødvendig eller god kvalifikasjon. Systemene for å kvalifisere, altså utdanning og opplæring, og deres sertifisering blir endret.
Her er en interessant bloggpost som som illustrerer pågående forsøk med å supplere eller erstatte de amerikanske college-gradene med andre kvalifikasjonssystemer:
Arbeidsgivere har lenge stolt på college-graden som en stedfortreder (proxy) for faktiske ferdigheter. Så for at bedrifter skal innfri løfter om å droppe fireårsgradskrav for visse jobber, trenger de et bedre grep om hvilke ferdigheter som er nødvendige i yrkesrollene.
Medtronic er et medisinsk utstyrsselskap som sysselsetter omtrent 95 000 arbeidere. Det eksperimenteres bredt med kompetansebasert ansettelse, og begynte med en pilot for to år siden for å erstatte krav til bachelorgrader med ferdigheter i mer enn en fjerdedel av IT-jobbene.
Feil, Paul: Recredentialing based on Skills. [HTML]
Varme hender
Vi er vel bevandret i bensinstasjoner der betjeningen ikke nødvendigvis vet så mye om bil, men kan varme opp halvstekte wienerbrød. Så blir de 100% selvbetjent. Vi ser detaljister med stadig færre ansatte til å betjene kundene. Alle blir avhengige av “data’n”.
Men hva med undervisning, helsetjenester og sosialt arbeid?