Utvikling i KI-tid (idedugnad)

Hva skal til for å tenke radikalt nytt om hva kunstig intelligens kan bidra med gjennom hele livssyklusen til utdanningsprodukter? Gi ti interessante ideer.

Her er ti ideer som inviterer til en nytenkning av hva kunstig intelligens kan gjøre gjennom livsløpet til utdanningsprodukter – fra design og utvikling til bruk, evaluering og fornyelse:

  1. KI som meddesigner av læringsmodeller, ikke bare innhold:
    Flytt fokuset fra KI som produsent av enkeltmoduler til en rolle som aktiv medskaper av adaptive pedagogiske modeller. Slike modeller endrer seg i takt med hvordan begreper og modeller forstås eller misforstås, og gjør læreplanen til et levende system i kontinuerlig utvikling.
  2. Produktet blir prosess: Evig betaversjon drevet av læringssløyfer:
    Ikke tenk i produkter, men i dynamiske systemer. KI leser data om følelser, engasjement og innsikt og justerer læringsverktøyene løpende. Produktet utvikles som en integrert del av læringsprosessen.
  3. KI-formidlet samskaping av læringsverdi:
    Se hver student og lærer som potensiell medskaper av kunnskapsobjekter. KI brukes for å kuratere, kontekstualiserer og gjenbruke disse i nye sammenhenger, slik at kunnskapsproduksjonen blir fellesskapsorientert og mangestemmig.
  4. Fra læringsstyringssystemer til økosystemer:
    Gå bort fra LMS som lukkede kontrollsystemer, og tenk heller på dem som åpne økosystemer. Her kan KI-støttede aktører koble eksterne ressurser, følge med på læringssignaler og støtte refleksjon over læringsatferd og utvikling.
  5. KI-basert etnografi av læringskulturer:
    Bruk KI ikke bare til å måle prestasjoner, men til å tolke læringskulturer: Hvordan stillhet, humor, konkurranse eller usikkerhet påvirker læring. Innsiktene kan informere både læringsressurser og lærerutvikling.
  6. Generative simuleringer av framtidige utdanningsscenarier:
    Bruk KI til å simulere ulike utdanningsmodeller med syntetiske elev-agenter. Dette gir institusjoner mulighet til å forutse utilsiktede konsekvenser, ulikhet eller systemsvakheter før nye tiltak iverksettes i virkeligheten.
  7. Tidsmessig personalisering – ikke bare innholdstilpasning:
    Tenk individtilpasning som riktig rytme av utfordring, pause og progresjon – ikke bare riktig innhold. KI kan fungere som en tidsmessig veileder, som styrker oppmerksomhet og metakognisjon over tid.
  8. Kontinuerlig evaluering og samskapt sertifisering:
    Oppløs skillet mellom læring og vurdering. KI kan sammen med lærere utstede dynamiske mikro-sertifikater basert på faktisk mestring i autentiske situasjoner – også utenfor undervisningsrommet.
  9. Institusjonelt minne og designhistorie med KI:
    La KI dokumentere og strukturere utviklingen av undervisningsopplegg og læringsformer over tid. Lærere og studenter kan dermed lære av hvordan institusjonens infrastruktur selv har lært og endret seg.
  10. Estetiske og emosjonelle tilbakekoblingssløyfer:
    Integrer tilbakemeldinger om opplevelse og estetiske erfaringer – ikke for å manipulere, men for å gjøre brukerne bevisste på hvordan engasjement, forvirring eller motstand former læring. KI kan visualisere slike mønstre og støtte felles refleksjon og justering.

Kommentar: Gjennomgående i disse KI-genererte punktene er større systemisk plastisitet. Det gjelder læringsressursene i form av dynamiske (digitale) læreverk som gjerne også tas ut i papirformat. Men vi ser det også som en økologi av læringsmiljøer, læreverk og som tidsbestemte og redigerte samlinger av mindre læringsobjekter. Det gjelder samspill og overgang mellom institusjonalisert læring og inntektsgivende arbeid.

Dette systemperspektivet er viktig og utfordrende siden akademia er konstruert som individualistisk anarki under eierskap og styring av et statsadministrativt byråkrati for tidsavgrenset opplæring og sertifisering av kandidater. Det gjenføder uavlatelige spenninger med atomisme og konservatisme ovenfra-ned. De primære produsenter av læring, – undervisere og studenter -, blir gjort til administrerte størrelser i statsbedriften NUH (Norsk Universitet- og Høgskolesektor). Det tvinger fram serialitet der det er behov for parallellitet.

  • En konsekvens er tidsødsling i utallige møter, nivåer og mekanismer for å holde toget på skinnene.
  • Et resultat er også tiltakende angrep fra ytre høyre som er selektive i hvilke symptomer de framhever for så å foreskrive anti-intellektuell medisin.

En sektor som omfatter 3-400.000 mennesker og et offentlig budsjett på 40 milliarder+ er under press.