I «Vurdering av forskere i akademia» (Khrono 15. mai 2025 og her med KI-inspirert illustrasjon derfra) argumenterer forfatterne Finn-Eirik Johansen, Vidar Røeggen og Ragnar Lie for at kvantitative mål som antall publikasjoner ikke er tilstrekkelige for å vurdere forskeres kvalitet.
Det har skjer en tingliggjøring (reifikasjon – SNL) som i denne prosessen:
- FoU-grupper omtales som forsknings-grupper.
- For å delta der må man være forsker, dvs. forskningskompetent.
- Forskningskompetanse er å kunne frambringe (positive eller negative) funn som flytter forskningsfronten, men forskningsartikkel brukes som indikator på at så skjer (eller man er mer ullen så det handler egentlig om er at noen forskere aksepterer at andre har skrevet forskningsartikkel ..).
- Det er så byttet med indikatoren ha forskerutdanning eller (minst) ha førstestilling.
- Denne er byttet med ordlyden i de formelle tilsettingskriteriene. Reifikasjon av det å flytte forskningsfronten skjer ved omdanning til formuleringene i formelle statlige kriterier for opprykk til førstestilling som igjen er gjort om til tellekant.
Men det skjer sjelden (aldrI?) en etterprøving av indikatorene. Nå er dette under press. Det er behov for mer helhetlig tilnærming som inkluderer utviklingsarbeid, undervisning, samarbeid med samfunn og næringsliv, akademisk husarbeid og ledelse.
Forfatterne viser til internasjonale initiativer som DORA-erklæringen og Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA), samt nasjonale tiltak som Universitets- og høgskolerådets (UHR) veileder for vurdering av akademiske karrierer og verktøyet Norwegian Career Assessment Matrix (NOR-CAM). Disse tiltakene søker en mer balansert vurdering av kvantitative og kvalitative sider ved akademisk arbeid.
NOR-CAM legger vekt på åpenhet og transparens i forskningsvurdering og oppfordrer til merittering av teamarbeid og ulike kompetanseområder. Forfatterne understreker at institusjonene, ikke enkeltforskere, har ansvaret for å oppfylle samfunnsoppdraget, og at vurderingskriteriene bør reflektere dette. De nevner også at NIFU i 2025 har startet et forskningsprosjekt (NyEval) for å følge reformarbeidet i Norge over de neste fire årene.
Samtidig er det behov for distinkte og etterprøvbare karrierestiger med terskelkrav for opprykk. Det bidrar til kvalitet, rettferdighet og forutsigbarhet på tvers av institusjonene i karriereutvikling. Slike strukturer bidrar til ..
- Klare forventninger: Tydelige terskelkrav for opprykk gir forståelse av hva som forventes på hvert karrieretrinn. Det kan motivere til målrettede tiltak.
- Rettferdig vurdering: Standardiserte kriterier reduserer subjektivitet og bias i vurderingene. Det sikrer at opprykk baseres på mer enn forreldede indikatorer som publikasjonsmengde.
- Helhetlig kompetanseutvikling: Ved å ta hensyn til ulike ferdigheter og bidrag som forskning, eksperimentelt utviklingsarbeid, undervisning, veiledning, formidling og samarbeid, anerkjennes et breiere spekter av akademiske ferdigheter.
- Styrket institusjonell kapasitet: Karrierestiger, som verdsetter mangfoldige bidrag, støtter utviklingen av robuste fagmiljøer med komplementære kompetanser.
Ved å supplere terskelkravene kan det legges til rette for fleksibilitet, slik at individuelle styrker og institusjonelle behov kan harmoniseres. Det kan bl.a. oppnås gjennom:
- Kompetanseprofiler: Utvikling av profiler med ulike sider av akademisk arbeid, tilpasset individuelle styrker og institusjonens strategiske mål.
- Mentorordninger: Erfarne forskere kan veilede yngre kolleger i karriereutvikling, og bidra til kunnskapsdeling og faglig vekst.
Distinkte karrierestiger med terskelkrav, supplert av fleksible tiltak, vil styrke akademias evne til å tiltrekke, utvikle og beholde talentfulle kolleger. Det må ettetprøves ved om det fremmer kvalitet og kontinuerlig forbedring.
Et annet alternativ er å slå sammen alle karrieremuligheter til to: fag og administrasjon. Da kan vi kanskje forvente at ..
- Dagens ordning med artikkelproduksjon får enda større dominans. I KI-ens tid.
- Det blir supplert med utvidede muligheter for karrierebevisste administratorer.