Dosentforeningen formidler ressurser om kvalifisering og opprykk til relevante fagmiljøer, – i underkant av 5.000 personer der 3 av 4 er UH-lektorer og hver femte er 1.lektor. Ressursene gjelder ..
- Dosentforeningens nettsider [ref]
- Medlemmer som kan delta i veiledning og kommisjoner [ref]
- Personlig drevet Facebook-gruppe (kontakt dosent Katja Hakel)
- arKITektkurs 1&2 [ref], online påmelding (kontakt dosent Helge Høivik)
- ++
Hvor stor er målgruppa?
Tall fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) er informativ. Vi sammenstiller dette med besøksfrekvens for de sidene som faktisk blir lest på dosentforeningens nettsted.
Et anslag over interessenter for KI og opprykk i dosentstigen kan da kanskje ligge på 4-600 kolleger. Det ville være gunstig for norsk UH-sektor om en slik interesse ble omsatt i virkningsfullt utviklingsarbeid.
- Vi kan kanskje tro at de fleste av de 930 som leser om den noe obskure Frascati-manualen, vet at den kan spille en rolle for å klargjøre opprykkskrav. For dosenter er dette ikke så interessant på egne vegne, men kan ha betydning for å kunne veilede og delta i komitearbeid. Anta at 1/4 av dosentene har lest denne sida, – 50 stykker. Vi holder tilfeldige besøk utenom og anslår at det da gjenstår 6-800 lesere. Som et grovt anslag foreslås det at en tredjedel av førstelektorene (300+) og et tilsvarende faktisk tall av UH-lektorene (- 10%) har vist samme interesse.
- Det er større interesse for å lese om KI som vist med de to mest populære sidene (1380 og 1100 sideoppslag). Det er nok ikke i samme grad knyttet til handlingsretta (actionable) fokus på opprykk.
- Aldersfordelingene forteller noe. Med ny aldersgrense på 72, er det blitt større rom for dosentopprykket for førstelektorene i gruppa 50-64 år. Men lektorene 35-54 år har mer å hente. Det er også verdt å følge med på om det er flere blant de 350 UH-lektorene i aldersspennet 30-34 som vil kvalifisere seg til førstelektor, og om flere blant de 200 førstelektorene 35-50 år vil gå for dosentstilling.
