Eriksen, Hakell og Nordkvelle ønsker en profesjons-Ph.D. som erstatning for kvalifisering til 1.lektor, men synes å ville beholde 1.lektor/dosent-stigen i et innlegg i Forskerforum 01.08.23.
De skriver
Ut fra vår undersøkelse ser vi at den kombinerte profesjonaliteten man utvikler fra arbeid som universitets- og høgskolelektor, krever en langt mer presis og ryddig beskrivelse som i grunnen tilsvarer en profesjonsdoktorgrad.
Man kan kanskje spørre om dette også vil innebærer eller kreve parallellitet langs flere dimensjoner som ..
- Egne forskningsbidrag i samme omfang der det er samme metodekrav og samme publiseringskrav som til tradisjonell Ph.D.
- Organiserte Ph. D.- programmer.
- Organisert veiledning.
- Stipendiat-stillinger.
Samtidig skal vel ikke dette være en Ph.D. i pedagogikk eller fagdidaktikk, som trolig er godt dekket i dagens ordning? Men det kan også tenkes doktograd der det ikke legges forskningsarbeider til grunn. Dette er viktige spørsmål å diskutere.
- Hva vil institusjonene, Kunnskapsdepartementet og den enkelte med denne karriereveien?
- Er det utfordringer i lærer- og sykepleier-undervisning som er forskningstema?
- Eller er det utdanningene til disse yrkene eller organisering og drift av skolesystem og helsestell?
Kan det tenkes andre vinkler inn i dette som
- Realisering i form av innovasjon og utviklingsarbeid i studieprogrammer som gjøres på grunnlag av etablert forskning og erfaringskunnskap?
- Praksis-kunnskap i et utdanningssystem under digitale vilkår med nye drivere fra kunstig intelligens?
- Faglige, fagdidaktiske og organisasjonsmessige sider ved livslang læring.
Vi trenger en vifte av slike spørsmål. Og vi må undersøke om de best besvares med teoretisk orienterte avhandlinger eller om det krever andre former for engasjement og dokumentasjon.