Flytte forskningsfronten?

Dette er et personlig innlegg.
Helge Høivik 29.01.24

Å flytte forskningsfronten refererer til det å frembringe ny kunnskap eller innsikt som betydelig endrer eller forbedrer forståelsen innen et bestemt fagfelt. Det handler om å utvikle banebrytende teorier, metoder, eller empiriske funn som transformerer eller redefinerer eksisterende viten. I denne strenge forstand innebærer dette ..

• Originalitet: Forskningen introduserer nye ideer, modeller eller paradigmer som ikke tidligere har blitt utforsket.
• Metodisk innovasjon: Forskningen anvender eller utvikler nye metoder, teknikker eller tilnærminger som åpner for nye perspektiver eller løsninger.
• Betydelig bidrag: Forskningen bidrar vesentlig til fagfeltet, enten gjennom dyptgående teoretisk forståelse eller gjennom banebrytende empiriske funn.
• Anerkjennelse fra fagfellesskapet: Forskningen blir anerkjent av fagfeller som viktig og transformerende for feltet.

I en løsere forstand, som nok oftere brukes I praksis, handler det om det vi kunne kalle kunnskapsbasert utredningsarbeid. Noen kaller det utredningsforskning:

• Anvendelse av etablerte metoder: Bruk av eksisterende forskningsmetoder eller teorier og tilgjengelige eller lett-tilgjengelige data for å belyse et problemområde.
• Mindre bidrag: Beskrivelser og forklaringer som nok bidrar til kunnskapsfeltet, men uten nødvendigvis å utfordre eller endre eksisterende teorier eller paradigmer.
• Validering: Utprøving som primært fokuserer på å teste eller validere eksisterende teorier fremfor å utvikle nye.
• Inkrementell kunnskapsutvikling: Utredningsarbeidet kan også bidra med de små og gradvise forbedringer eller utvidelser av eksisterende kunnskap.

Det er glidende overganger mellom de to måtene å forstå dette på.

Rektor for Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, viser i Khrono 23.01.24 [HTML] f.eks. til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket:

Kvalifikasjonsrammeverket Norge innførte i 2007 som oppfølging av Bologna-prosessen beskriver tydelig kompetansenivået som skal oppnås. Målene som skal oppnås på nivå 7, altså mastergrad, er at studentene:

• • • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
    • kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
    • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 

Dette relateres ikke til det å flytte noen forskningsfront, men desto mer til det jeg beskrev som utredningsarbeid ovenfor. Jeg påstår at det her skjer interessedrevne glidende overganger når det gjelder virksomhet og kvalifisering. Det skjer både institusjonelt og på individuelt nivå.

Da kalles det hele gjerne for FoU – forsknings- og utviklingsarbeid. Det handler ikke om å flytte forskningsfronten i egentlig forstand. Utviklingsarbeidet det vises til er noen ganger håndfast og påviselig, mens det i andre tilfelle er mer sporadiske tiltak og planer om hvordan man kunne gjennomføre slike.

Whittaker understreker at all forskningserfaring må verdsettes. Det er jeg enig i. Men er det forskning eller utredning?

Jeg tror at de som ønsker utviklings- og utrednings-arbeid velkommen (sammen med det egentlige forskningsarbeidet) er bedre tjent med stringent begrepsbruk. Ellers sementeres utdanning, grader og kvalifikasjoner i A- og B-kategorier når det gjelder nivå og vanskelighetsgrad.

Det er bedre å påvise gevinstene av håndfast utviklingsarbeid ved å institusjonalisere dette, og gjøre tydelig hva det faktisk krever, enn å søke likestilling gjennom retoriske øvelser. Det er heller ikke ueffent å demonstrere hvordan utviklingsarbeid bidrar til UH-institusjonenes økonomi.

Forandres også av KI

Her spiller så generativ kunstig intelligens en større rolle. Det gjelder ikke minst å beskrive kompleksitet via statistisk bearbeiding. Operatøren må kunne gi presis bestilling til KI-maskinen, men det er den som utløser omfattende regnekraft over svært store datasett for å finne nye mønstre. Om vi ikke riktig er der i dag, ville dette populariseres og allmenngjøres. Da er det riktigere å kalle det maskinnstøttet utredning.

Universitetssektoren vokser, og særlig globalt med hovedtyngde i Asia, Afrika og Midt-Østen. Studenttallet vokste fra 120 til 240 millioner 2000-2020. Det ventes å nå 300.000.000 i 2030. Da vil mange, om ikke alle, også ha KI på mobilen. Det  blir trangt i døra inn til det rommer der de teoretiske overskridelsene foregår, for å si det slik. Men faktisk og overskridende praksis – utviklingsarbeid – vil være relevant for svært mange. Det er gyldig og verdifullt der og da, – ikke i et felles grenseland for menneskehetens teoretiske innsikt.

Med andre ord:

Det går inflasjon i det som framstilles som ny epistemisk kunnskap – å flytte forsknngsfronten.

Den relative verdien av manifest utviklingsarbeid, slik dette er definert av OECD i Frascati-manulaen, går opp. Vi får en tydeligere skille og en rebalansering mellom F og U.

Her er en liten illustrasjon av det prinsippielle når vi tar i bruk KI. Det er hentet fra undervisningsopplegg på det elementære introduksjonsnivå i det å ta i bruk statistikk i utredningsarbeidet.