Entydig fra Riksrevisjonens Annette Gohn-Hellum: Det må satses på utviklingsarbeid i høyere utdanning. Studieprogrammene og studieleder har nøkkelfunksjoner i dette og det er behov for å sette av ressurser. Stortinget interesserer seg for saka. khrono.no/khronodirekte/
NOKUT v/seminarleder takket for gode innspill fra Riksrevisjonen og formidlet tilslutning fra sin side. Riksrevisjonen kommer tilbake med ny vurdering om 3 år for å undersøke om rådene den nå har kommet med er tatt til følge.
Prorektor ved NTNU, Marit Reitan, fulgte opp og ga tydelig tilslutning. Men et moment om at det ble skrevet 5.000 sider dokumentasjon i forbindelse med tilsynsgodkjenning fra NOKUT?
- Hva? 5.000 sider? Da har man kanskje misforstått, noe Reitan også mer enn antydet.
Prorektor for studier og programmer Bendik Meling Samuelsen v/Handelshøyskolen BI med god skisse av spenninger i systemet. Men dette er vel et uttrykk for det byråkratiske perspektiv der alt skal “gå opp”?
- Det gjør jo ikke det! Hva er “hovedmotsigelsen”?
Grensenytten av UH-forskning er lav. Kanskje den rett ut er blitt negativ pga forsteining, formalisme og feilallokering av ressurser:
- Da produktivitetsveksten i vestlig økonomi var 4%, var det 4 mio forskere.
- Nå er antallet 4-doblet mens produktivetsveksten er sunket til 1/4.
Dette er ingen kritikk av den betydningsfulle forskningen, og universitetenes framtidige rolle i å bidra til den. Men man er på feil spor. Justering av karrierekriteriene i professor- og dosent-stigen er små, men likevel tydelige tegn på at noe er i gjære-