Innspill til høringsuttalelsen fra Dosentforeningen (Helge Høivik)
Det er ulike syn i Dosentforeningen om å fjerne det formelle forskningskravet for tilsetting og opprykk I dosentstigen. Vi skiller her mellom ulike presiseringer av frasen forskning- og utviklingsarbeid (FoU) med de to begrepskategoriene
- forskning
- utviklingsarbeid
Den pragmatiske bruk av “FoU” har over tid blitt en innsnevring til kun det første. Mange har her også operert med et bredere FoU-begrep.
I tråd med klassifikasjonsteoriens forestilling og bredere og smalere termer (Broader term BT og Narrower term NT), kan vi forstå det siste til å dekke
- Fagfellevurderte artikler for publisering i godkjent kanal (kalt forskning)
- Høyt strukturert utviklingsarbeid (Frascati-manualens definisjon)
- Lavt strukturert eller tilfeldig utviklingsarbeid, egenutvikling.
- Erfaringsbasert kunnskap i egen løpende undervisning og profesjonsvirksomhet.
Det er altså snakk om 4 ulike smalere termer (NT) som samlet sett utgjør det bredere FoU-begrepet (BT). Kanskje kan en forestille seg flere som intuisjon, taus kunnskap og følelse.
Her er det formelle forslaget fra HK-dir slik at forskning tas ut, mens kravet om høyt strukturert utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap fra undervisning og yrkesfelt beholdes. Dette faller sammen med presiseringene 2 og 4 i lista over.
Dosentforeningens medlemmer representerer et spenn av standpunkter om dette. Det er likevel betydelig enighet om at kombinasjonen av kvalifisert utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap er viktig og nødvendig.
Formuleringene i forslaget fra HK-dir er her:
I de politiske utspillene i forbindelse med presentasjonen av Stortingsmelding 19 (2023-2024) den 5. april 2024 ble det framholdt at tida var inne for å komme opp av grøfta av akademisk drift. Forskningskravet var følgelig tatt ut, men det ble gitt inntrykk av at også krevende utviklingsarbeid skulle fjernes.
Her forholder vi oss til de faktiske formuleringene i forslaget som er sendt ut av HK-dir. Det går klart fram at både utviklingsarbeid og visse typer erfaringskunnskap er terskelkrav. Hvordan skal vi forstå punktet om utviklingsarbeid i dette?
Henvisningen til det høye/ste nivå i samsvar med inter/nasjonale standarder for utviklingsarbeid må bety at Frascati-manualens presise definisjon av eksperimentelt utviklingsarbeid legges til grunn. Også andre standarder kan være aktuelle, men hvilke? Her kan det tenkes at yrkesfeltene har særegne normer for utviklingsarbeid. Noen helseforetak har f.eks. systemstiske EVU-tiltak. Å utvikle slike bør være kandidat, Frascati-manualen stiller strenge og absolutte formale krav som at utviklingsarbeidet ..
-
- Er nytt.
- Skjer under usikre vilkår.
- Skjer systematisk.
- Er kreativt/nyskapende.
- Har overføringsverdi.
Dette er ikke anti-intellektuelt og praktisistisk, men gir krevende føringer om å forene avansert problemforståelse med operativ evne og gjennomføringskraft. Det kan gi rom for slike utviklingsarbeider innad i utdanningsinstitusjon, i praksisfelt og i samspillet mellom dem med aktører fra begge leire. Det siste er ikke det minst viktige med tanke på å øke utviklingspotensialet og den faglige relevans av utdanningene.
Forslag: Dosentforeningens styre støtter at punktene 2 og 4 tas inn i de nye kriteriene, uten å uttale seg om de øvrige.
Det er ikke her anført bestemte publiseringskrav. I utviklingsarbeid bør det være tilstrekkelig, men ikke nødvendig med fagfellevurderte publikasjoner som dokumenterer disse kvalitetene. Også andre former må anses gyldige så lenge de fungerer som dokumentasjon, altså at arbeidets utførelse og resultat gjøres tilgjengelig for innsyn og evaluering relativt uavhengig av tid og sted.
Det gjenstår her et arbeid med klargjøre krav til nyhetskarakteren av utviklingsarbeidet. Gjelder det globalt eller i den lokale kontekst? Det samme gjelder kravet til metodikk som forutsetter en underliggende (teoretisk) modell for endringsarbeid. Tiltak og intervensjoner står da i systematisk forhold til hverandre slik at de inngår i en plan eller “oppskrift”. Når planen er begrunnet, fordrer det en teoretisk forståelse på system- og prosessnivå. Her finnes det en omfattende litteratur der bl.a. organisasjonslæring på proto- og deuturo-nivå er vel kjent fra litteraturen. Eksperimentelt utviklingsarbeid bidrar til kunnskapsutvikling bl.a. når slike modeller for systemforståelse også videreutvikles.
Men arbeidet skal ikke bare representere noe nytt i “aritmetisk” forstand. Det skal være nyskapende og kreativt. Vi kan her tolke kravet om kreativt skapende som
.. resultat av flere faktorer i en kreativ prosess, hvor blant annet risikovilje, håndverk, kunnskap, instinkt, og evnen til å formidle spiller sentrale roller. En vellykket prosess inkluderer tid for modning og tilfeldigheter, og streber etter originalitet, aktualitet, og evne til å utfordre eksisterende faglitterære og didaktiske normer. [mer].
De tiltak og resultater som frambringes av dem, skal ha overføringsverdi.
Disse kravene gjør at konsentrasjon, omfang og evne i det eksperimentelle utviklingsarbeidet klart kommer på nivå med de tilsvarende trinn i professorstigen. Dosentstigen blir da ingen B-kategori.