Torunn Guttormsen, Nina Holtan og Knut Mørken ved Universitetet i Oslo har skrevet et notat med økonomisk begrunnelse for 1.lektor/dosent-veien og kriterier for opprykk.
De skriver bl.a.
Våre faglærere er stort sett førsteamanuenser og professorer med betydelige krav om forskningsprogresjon. De må ta innover seg kravene til økt pedagogisk kompetanse, men det er vanskelig å forvente at de kan lede utviklingen i retning økt utdanningskvalitet.
Av den grunn har vi etter hvert ansatt førstelektorer som driver utdanningsutvikling og gir ulike former for kompetansebyggende tilbud for våre faglærere, som for eksempel et pedagogisk emne for stipendiater, et kommunikasjonsemne for stipendiater, utdanningsseminarer for våre faglærere, hjelp med pedagogisk mappe, ulike former for pedagogisk bistand til instituttene og lignende. Flere av instituttene opplever det samme behovet og ansetter førstelektorer til å ta et særlig ansvar for utdanningsutvikling og utdanningsledelse.
Noen vil mene at dette er en uheldig utvikling og at vi bør forsøke å løse utfordringene med bruk av førsteamanuenser og professorer. Men en førsteamanuensis som investerer mye tid i utdanningsutvikling vil vanskelig kunne kvalifisere seg til professor med kravene som ligger til vitenskapelig produksjon, ekstern inntjening etc. Dermed er dette ikke realistisk med dagens kompetansekrav og karriereforventninger for førsteamanuenser og professorer.
Samtidig trenger vi at noen tar ansvar for kunnskapsbasert utdanningsutvikling, ikke minst fordi utdanning er hovedkomponenten i vår basisfinansiering. Noen av førstelektorene driver med andre ord utviklingsarbeid som er avgjørende for våre utdanninger, for vårt omdømme og vår økonomi.
Førstelektorer har en lovfestet rett til å søke opprykk til dosent. Dermed må vi ha retningslinjer for kompetansekrav for dosent, og vi må beskrive opprykks-prosedyren. Dette dokumentet tar utgangspunkt i forskriften og forsøker fra det å utlede disse retningslinjene.
Notatet er tilgjengelig som [PDF]